NOAH logo
Forsiden > Dyr i havet > Selfangst > Kystselen – truet og… 7. aug 2012

Kystselen – truet og forhatt

De norske polarselene slaktes for pelsens skyld i en fangst som store deler av verden fordømmer. Kystselenes skjebne er ikke like kjent, men den er like trist: De drepes rett og slett fordi noen ikke liker dem.

av Siri Martinsen

Kystselene – steinkobbe og havert – som lever langs Norgeskysten, lider i det stille samme skjebne som våre landlevende store rovdyr: De forfølges fordi pressgrupper helst ikke ønsker at de skal leve her i det hele tatt.

Faretruende sel-syn

Kystselene er på mange måter lik sine polare slektninger, men de bruker lengre tid på å oppdra ungene sine, og lever i flokker større deler av tiden. De er sosiale dyr, med et velutviklet lyd-språk og en variert, nysgjerrig og leken adferd.1) Dyr av begge artene kan bli opptil 35 år gamle.2) De er en naturlig del av faunaen og burde være et normalt og velkomment syn langs kysten.

Men slik er det ikke. I stortingsdebatten om Sjøpattedyrmeldingen for noen år siden uttalte Frps saksordfører Nesvik: «Det er faretruende når vi nå stadig vekk får rapporter om kystsel som dukker opp på stadig flere områder. (…) Vi ser store kolonier dukke opp på svabergene. Dette er et problem.»3) Kystselene lever i kolonier, og det er naturlig for dem å hvile seg på svabergene – altså burde ikke et slikt syn skremme noen. Men Nesvik beskrev hvordan han har hørt at 150 dyr ble sett på en øy i ett år, og at disse dyrene «utgjorde ca. 21 tonn med rovdyr (…)». «Hvor mye mer uttak av disse selene vil man sørge for å gjøre (…) for å sikre interessene til fiskerne og slik at det er mennesket som er øverst i næringskjeden, og ikke gråselen?»3) spurte han retorisk og ga assosiasjoner til rovdyr-debatten.

Selens «synder»

Arbeiderpartiets representant fulgte opp og hevdet at «Kystselen vekker sterke negative reaksjoner mange steder i Norge. Lokalt kan kystselen oppleves som et problem og en plage med konsekvenser for livskvalitet og yrkesutøvelse.»3) Hva er problemet? Ett problem er at selene skader seg og dør i fiskeredskaper – andre steder i Europa ses dette på som et dyrevernproblem for selen, som fiskerinæringen plikter å løse ved å forebygge. Forskere i Sea Mammal Research Unit i England forsker f.eks. på tiltak som lyd-signaler på fiskenettene som kan holde sjøpattedyr unna.4) Men i debattsalen på det norske stortinget ble dette fremstilt som et problem først og fremst fordi det skadet fiskeredskapene – og det skulle løses ved å ta livet av flere seler.

En annen grunn til å mislike selene er ikke overraskende at de «spiser fisk» – og da er det særlig torsk man ikke unner selene. Havforskningsinstituttet har beregnet at 10 000 steinkobber (som er over det antall som finnes i Norge for begge selarter) ville spist 300 tonn torsk, og samme antall havert ville spist 4000 tonn torsk.5) Men turister og sportsfiskere, som er den minste delen av menneskets utnytting av fisk, kan årlig fange 10 000 tonn torsk.5, 6) Forskere avdramatiserer kystselenes innvirkning på «kommersielle» bestander, og viser at de spiser mest av ikke-kommersielle fiskearter.7) Det samme gjør også en tidligere Stortingsmelding fra 2004, selv om politikerne knapt synes å legge merke til dette: ”Det blir ofte fokusert på konflikten mellom kystsel og fiskerier. Bestandene av kystsel er imidlertid relativt små og virkningen av deres konsum på fiskebestandene er begrenset.”8)

Steinkobbe står på norsk rødliste som «sårbar», og nærmer seg «truet». Kystselene er idag bare en brøkdel av det de naturlige bestandene var.

Til sist vil politikere ta livet av selene fordi de smitter fiskene med parasitter, som for eksempel torskekveis. Men det hjelper ikke å redusere antallet sel for å bli kvitt parasitter. Selv Fiskeridepartementet innrømmer at «det har vist seg at mengden torskekveis er lite avhengig av selbestandens størrelse.»8) Fjerning av parasitter koster mer for den høyindustrialiserte fiskeri-industrien, men er ingen umulighet. Fjerning av selen koster mindre for fiskeriene – men mer for naturen.

Usynlig truet

For selene er rødlistet som følge av den intensive uviljen mot dem. Dette nevnes ikke med ett ord i stortingspolitikernes debatter – man skulle tro at de ikke visste det. Man skulle også tro at dette var ukjent for de som har laget «Faktaark om selfangst» som ligger på regjeringens sider: Her står det å lese at «fangsten er begrenset til grønnlandssel, steinkobbe og havert. Selbestandene som det fangstes på er ikke truet.»9) Så er det likevel nettopp det de er: Steinkobbe står på norsk rødliste som «sårbar», og nærmer seg «truet».10) Havert var «nær truet» i 2006, men har vist en positiv trend frem mot listingen i 2010 hvor den har klart å komme seg ut av denne kategorien fordi kvotene ikke er blitt tatt de seneste årene.11)

Kystselene er idag bare en brøkdel av det de naturlige bestandene var. Det finnes ca. 6700 steinkobber og 5100-6000 haverter ifølge Havforskningsinstituttet.12) Instituttet har regnet ut hvor grensen går før antall dyr som drepes hvert år vil true bestanden ytterligere. Men myndighetene overskrider dette med over det dobbelte for både steinkobbe og havert, og kvotene har ligget høyere enn anbefalt siden 2003.10, 11, 13) For havert er kvoten over 1000 dyr – ca. 1/5 av bestanden. I tillegg dør opp til 700 kystseler av begge arter på grunn av annen menneskelig aktivitet hvert år.14) Men dette bekymret ikke politikerne som var samlet i stortingssalen for å bestemme dyrenes skjebne: «Mitt klare råd (…) er at man øker uttaket av kystsel betydelig.», sa Høyres representant i 2010.3)

Dyrevelferd underordnet

Kystselen tar ungene sine med på svømmetur når de bare er et par dager gamle, og moren henter mat i vannet mens ungene venter på land.7) I overgangen til jakttid kan man risikere at mødre blir skutt i vannet mens ungene ikke kan klare seg selv. Selene lever i sosiale grupper,2) og skyting av ett dyr er selvsagt traumatisk for hele gruppen.

Jegerne beskriver jakten som “krevende”. I klartekst kan man heller si at risikoen for skadeskyting er meget stor.

Kystseljakt utføres med rifle fra en liten båt, og det er tillatt å skyte på selene mens de er i vannet og bare hodet stikker opp.8) Jegerne beskriver jakten som “krevende”,15) i klartekst kan man heller si at risikoen for skadeskyting er meget stor. Å skyte sel i vannet anses som uakseptabelt under polar kommerisell sel-fangst – selfangerne har ønsket å legalisere det, men myndighetene mener det er ufor-svarlig.16) Likevel tillater de det de selv mener er uforsvarlig når det gjelder kystsel.

Som om ikke det er nok har flere kommuner innført skuddpremie på dyrene. Enkelte kommuner har avsatt 100.000 kroner til skudd- premier for kystsel, og betalt 2000 per sel.17) Med slike insentiver er risikoen for skadeskyting enda større. NOAH klager rutinemessig på slike skuddpremieordninger, og er blant de få som taler de truede selenes sak overfor politikerne.

Når det er seler i sikte hører ikke flertallet av norske politikere på fornuft eller faglige råd. Som en resignert forsker ved Havforskningsinstituttet uttrykte det overfor media: «Pressgrupper roper opp, og det kan virke som en hver sel som observeres ønskes død. Forvaltningen lytter, og gjennomfører en umoderne forvaltning basert på for dårlige tall.»18)

Pressgrupper roper opp, og det kan virke som en hver sel som observeres ønskes død. Forvaltningen lytter, og gjennomfører en umoderne forvaltning basert på for dårlige tall.

Kjell Tormod Nilsen, forsker ved Havforskningsinstituttet

Kilder:

1) Nicholson, T. (1997). Underwater Vocalization and Subsequent Social Behavior of the Harbor Seal (Phoca vitulina richardsi) Near Hopkins Marine Station, Pacific Grove, CA. Near Hopkins Marine Station. Pacific Grove, CA; McCulloch, S and Boness, D.J. (1999). Mother/pup vocal recognition in the grey seal (Halichoerus grypus) of Sable Island, Nova Scotia, Canada, J. Zool., Lond. (2000) 251, 449-455;

2) http://www.imr.no/temasider/sjopattedyr/sel/steinkobbe/nb-no;

3) Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk 2003-2004;

4) SMRU Scientific Report, Sea Mammal Research Unit, natural environment Reasearch Council, 2004;

5) http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/tema/fiske_og_fangst/hval_og_sel/faktaark-om-kystsel-i-norge.html?id=416201;

6) «Sjøfisketurisme i Norge – debatter, regulering, struktur og ringvirkninger», Trude Borch, Mikko Moilanen og Frank Olsen, Norut Tromsø, 2011;

7) “Behaviour and habitat selection of harbour seals along the Norwegian coast in relation to time, environmental conditions and resource distribution”, Trine Bekkeby, Biologisk Institutt UiO;

8) Stortingsmelding om norsk sjøpattedyrpolitikk 2003-2004;

9) http://www.regjeringen.no/ nb/dep/ud/tema/handelspolitikk/wto/selfangst_wto/faktaark_sel.html?id=584202;

10) http://www.artsportalen. artsdatabanken.no/#/Rodliste2010/Vurdering/Phoca+vitulina/49953;

11) http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ #/Rodliste2010/Vurdering/Halichoerus+grypus/34464;

12) http://www.imr.no/temasider/sjopattedyr/sel/havert/nb-no; http://www.imr.no/temasider/sjopattedyr/sel/steinkobbe/nb-no;

13) http://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/ skuddpremie-truer-roedlistet-sel-article16647-1024.html;

14) http:// www.imr.no/temasider/sjopattedyr/sel/havert/status_rad_og_fangst/status_rad_og_fangst/nb-no;

15) http://www.klikk.no/ produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article278182.ece;

16) “Norwegian sealing as seen from a sealers perspective”, Bjørne Kvernmo, i “Prospects for further sealing in the North Atlantic: Proceedings of the 13th Norwegian-RussianSymposium, Tromsø, 25-26 August 2008, Pike, Hansen & Haug, IMR/PINRO; http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/ hoeringer/2010/foreslaar-aa-endre-reglene-for-utoevelse-av-selfangst;

17) Sakspapirer, Møte for styret for nyskaping og omstilling, Lebesby kommune, 4.2.2009;

18) Kjell Tormod Nilsen, Havdoskningsinstituttet, i http://www.klikk.no/ produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article278182.ece

Om kystselene

 

Steinkobbe

(Alle bilder i artikkelen)

• Kalles også fjordsel.

• Blir 35 år gamle, er helt voksne (kjønnsmodne) ved 4 år.

• Ca. 6700 i Norge, lever langs hele kysten og på Svalbard. Oppholder seg helst på litt beskyttede lokaliteter i skjærgården.

• Føder oftest en unge i juni-juli.

• Lever i flokker.

Havert

(På bildet til høyre.)

• Kalles også havkobbe eller gråsel.

• Blir 35 år gamle, er helt voksne (kjønnsmodne) ved 5–7 år.

• Ca. 5100–6000 i Norge, lever langs norskekysten, fra Rogaland til Finnmark. Ses gjerne på værharde holmer og skjær.

• Føder oftest en unge i september-desember.

• Lever i flokker.

Kilde:

http://www.imr.no

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2012.

Bli medlem