NOAH logo
Forsiden > Dyr i havet > Hvalfangst > Fra hvalenes perspektiv 24. feb 2010

Fra hvalenes perspektiv

Hvalens Øye. Foto: Bryant Austin

Foto: Bryant Austin

av biolog Pernille Lund Hoel

Rett under havflaten svømmer en hval og hennes barn. De er på flukt, forfulgt av en båt som ikke lar dem være i fred. En harpun skal snart bore seg gjennom og eksplodere i de mektige kroppene og forårsake en lang og smertefull død. Svend Foyn, mannen som oppfant granatharpunen, blir i år hyllet for dette.

Svend Foyn

Svend Foyn

I år er det 200 år siden den norske skipsrederen Svend Foyn ble født. I disse dager feires han ukritisk for sin oppfinnelse av granatharpunen, og det at han betraktes som grunnleggeren av den moderne hvalfangsten. Foyn satte i gang rene gullfeberen blant andre som ville tjene seg rike på dette, med det resultat at flere hvalarter stod på randen av utryddelse. Hvalfangsten nådde toppen fra midten av 1880 til -90 årene, og den massive økningen førte til at vi fikk vår første lov for fredning av hval i Norge. Hvalfredningsloven gikk ut på at det fra januar 1904 skulle være forbudt å jage eller fange hval i sjøterritoriene utenfor Nordland, Troms og Finnmark.1, 2)

Tatt i betraktning hvilken massiv nedslakting Foyn etablerte med sin hvalfangst, er ikke 200-årsdagen for hans fødsel mye å feire. I 1863 industrialiserte han verdens første granatharpun med eksploderende hode,3) og Foyn kan sies å være personlig ansvarlig for å nærmest utrydde blåhval og bringe flere andre arter til et historisk minimum.

Vågehvalfangsten fra fiskebåter utstyrt med harpunkanon (det som kalles ”den moderne vågehvalfangsten”) begynte i 1920 – årene. Tidligere var det vanlig med en type fangst der hval som gikk inn i trange sund og fjorder, ble avstengt med spesielle nett. Når det gjaldt små hvalarter ble de deretter harpunert direkte med håndredskaper, mens når det gjaldt vågehvaler ble det skutt forgiftede piler inn i dyret. Dette forårsaket en blodforgiftning som svekket dyret sterkt i løpet av noen dager, slik at hvalen kunne drepes og bringes i land.4)

Hvalen – et pattedyr

Hval. Foto: Bryant Austin

Foto: Bryant Austin

Dessverre har hvalene helt frem til vår egen tid blitt betegnet som «fisk» av nordmenn. Dette til tross for at de er pattedyr. Som vi vet er ikke status som “fisk” positivt, da det bare er i de senere år at kunnskap om fiskers evne til helt grunnleggende smertefølelse begynner å bli anerkjent i Norge. Man har med andre ord definert hvalene som ikke-følende “ressurser” som det er en selvsagthet å forsyne seg av, uten tanke på deres egne interesser. Og man har behandlet dem deretter. Men menneskets slektskap med andre dyr er grunnleggende. De vil, som oss selv, leve og utfolde seg. De vil oppleve glede og unngå smerte.5) Siden hvalfangsten begynte har man likevel hatt behov for å forsvare de langtrukne, smertefulle avlivingsmetodene ved å bortforklare hvalenes evner som følende dyr. Det faktum at hvaler lever i et annet element enn oss selv, har liten ansiktsmimikk, har små øyne og et ansikt som går i ett med kroppen, er forhold som kan gjøre det lettere å distansere seg fra deres fremmede utseende, og dermed også fra deres lidelse.

Hvalens opplevelse av jakten

Vågehval. Foto: Bryant Austin

Foto: Bryant Austin

Så hvordan opplever hvalen å bli forfulgt, jaktet på, skutt på med harpun og kanskje kjempe en dødskamp på opp mot en time før den må gi tapt? Hvalene er fullt ut i stand til å oppleve alle ledd av hvalfangsten: De opplever stress og frykt dersom båtene begynner å jage, forfølgelsesperioder på 30 minutter eller mer er ikke uvanlig. Denne jakten i seg selv er antatt å forårsake fysisk og psykologisk stress, som kan føre til syndromer som Exertional Myopathy, en tilstand som forskere mener kan være dødelig, selv for dyr som klarer å unngå å bli tatt.6)

Selve harpuneringen påfører åpenbart også intense smerter: Granatharpunen er ment å skytes inn i hvalens brystkasse – og desto lenger unna hjernen skuddet treffer, desto lenger tid tar det før dyret er dødt. Eksplosjonen inni dyret gir massive skader – i muskulatur og organer. Det er trykkbølgene som er tenkt å ta livet av hvalen ved å starte hjerneblødning. Egil Ole Øen, som har forsket på hvalavliving på oppdrag fra den norske regjering, uttaler: “Vi forstår enda ikke fullt ut hvordan eksplosjonen fungerer (…) Harpunen skal detonere inne i hvalens thorax, og dette er svært nær hjernen. Men vi må forbedre nøyaktigheten, for avlivingen tar lengre tid dersom harpunen treffer lenger fra.  Vi må også få den til å eksplodere ved en viss dybde i hvalen for at den skal være mest mulig effektiv”.7)

Smerter i opptil en time

Harpunsår

Harpunsår. Foto: goecco.com

Enten hvalene lever i sekunder (ofte definert som “momentant død”), minutter eller opp til en time, er smertene de føler i løpet av denne tiden, som følge av granatens skader, ubeskrivelige. Uttrykket “momentant død” gir et inntrykk av at hvalen ikke føler skadene – smerter i flere sekunder er imidlertid like følte som smerter i flere minutter, selv om sistnevnte er en langt verre opplevelse. For hvaler fanget i norske farvann opplever ca. 100 av 500 årlig drepte dyr, disse smertene i flere minutter og opptil en time.6) Siden 2004 har man ikke utført en nøyaktig registrering over hvor mange hvaler somblir utsatt for en langtrukken dødskamp.

Ettersom vågehvalene ofte dør under vann, er det visse praktiske problemer med å bestemme det eksakte dødstidspunktet. IWC har satt retningslinjer for beregning av døds-tidspunktet, men ettersom slike undersøkelser er vanskelig å gjennomføre under fangst, blir overlevelsestiden oftest bestemt til det tidspunkt da dyret er i ro.6) Vågehvalens kropp er imidlertid tilpasset et liv med lange opphold i havdypet, noe som bl.a. gir kroppen mulighet til å ”slå av” store og energikrevende organer, og vågehvalens tilpasninger for dypdykk gjør det vanskelig å avgjøre dødstidspunktet.6)

Drepes i yngeltiden

Blodig hval.

Foto: goecco.com

I følge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngletiden. Dette blir det ikke tatt hensyn til når det gjelder hvalfangst.8) Fangstsesongen har de siste årene blitt satt til å vare fra 1. april til 31. august,9) og de fleste kjønnsmodne hunn- hvaler er drektige når de blir jaktet på. Noen er høydrektige. Det er heller ikke utelukket at noen hunnhvaler kan være i følge med diende unger. En drektig hval som er nær ved å føde og en diegivende hval har ikke bare frykten for sitt eget liv, men også frykten for ungens trygghet. Og skulle en unge miste moren sin, vil dette bety store lidelser både mentalt og fysisk for ungen, som plutselig blir alene.

Realiteten står i skarp kontrast til holdningene som har bygget seg opp gjennom årevis med hensynsløs hvalfangst: Hvaler er pattedyr – luftpustende dyr som mater sine unger med melk. Og som hos andre pattedyr er delene av hjernen som har med følelser å gjøre – smerte, frykt og sorg så vel som glede, nytelse og sterke sosiale bånd – strukturelt like som hos oss selv.5) Ut i fra det vi vet om hvalenes biologi er de kjent for å ha avansert kommunikasjon (noen arter lager kompliserte “sanger” for å kommunisere, vågehvalens lyd- kommunikasjon er nylig oppdaget og fortsatt lite forstått), høyt kognitivt nivå og evne til sterk tilknytning til andre hvalindivider, selv om de også lever alene.7)

Vågehvalens liv

Vågehvalhunn med unge.

Vågehval med unge. Foto: Great Barrier Reef Research Project

Vågehvalen kan, hvis den får leve i fred fra forfølgelse og jakt, leve et langt liv. De kan bli opptil 50-60 år gamle, blir kjønnsmodne ved 6-8 års alderen og får vanligvis bare en unge hvert år.10) De finnes beitende i norske farvann hovedsakelig i sommerhalvåret, men kan sees sporadisk hele året. Hovedmønsteret er en vandring nordover om våren og sørover sent på høsten.

Vågehvaler er blant de hvalene som ikke har vært så lette å studere – de er blant de raskeste hvalene, beveger seg over store avstander, og er vanskeligere å få øye på enn en del andre hvaler.11) Som oftest har man bare observert dem som enkeltindivider eller i grupper med to til fire individer, selv om større ansamlinger av opp til 400 kan dannes ved høye breddegrader.4, 12) Man vet ikke sikkert om årsaken er større ansamlinger av byttedyr eller sosiale forhold. Hannene oppholder seg i andre områder enn hunnene og kalvene i lange perioder av året. Når vågehvalene er på vandring, er de bare oppe i overflaten i noen få blåst og er derfor lette å overse. Når de spiser er de oftere i overflaten, sirkler rett under vann- flaten og er dermed lettere å få øye på. Våge- hvalen kan hoppe helt fri av vannet, selv om dette er sjeldent observert.4, 12)

Vågehvalene ble lenge trodd å være stille, og ikke kommunisere ved hjelp av lyd. Man vet nå at de gjør det. Vågehvalstemmene er metalliske og ulike noe annet dyr, og mange forskjellige lyder er identifisert.13) Man har observert at hvaler i grupper som forflytter seg sammen, bruker lyd i større grad enn enslige hvaler.11)

Over de senere årene har man også fått anledning til å studere vågehvalenes nysgjerrighet og adferd overfor mennesker – gjennom et hittil 13 år langt forskningsprosjekt ved Great Barrier Reef i Australia. Her studeres dverg-vågehval, og flere hvaler opptrer ofte sammen. Hvalene viser en stor interesse for dykkere – de svømmer helt inntil, og i visse tilfeller oppholder de seg sammen med mennesker i opptil 11 timer.11) De samme hvalene kommer ofte tilbake, enkelte hvaler kjenner igjen og oppsøker mennesker, og de følger etter båtene til nye steder for å fortsette å studere dykkerne.14) Et av prosjektene har forskerne betegnende kalt «Who´s observing whom?».

Forskningsprosjektet har også vært i stand til å studere sosial adferd og lekeadferd hvalene i mellom. Deres sosiale grupper ligner delfinenes, hvor faste individer søker sammen jevnlig. Lek og interaksjon inkluderer å lage rekker av luftbobler, blåse, rulle i vannet, svømme på rygg, «klappe kjever» og lage «piruetter».14, 13)

Hva synes nordmenn egentlig om hvalfangst?

Hvalfangst

Hvalfangst. Foto: Marc Votier

Norsk hvalfangst forsvares i dag av enkelte med at denne fangsten siden tidligere tider har utgjort en viktig del av næringsgrunnlaget for bosetningen på norskekysten og at våge- hvalkjøtt har lang tradisjon som en del av kostholdet.15) Det er imidlertid hverken behov for eller stor etterspørsel etter hvalkjøtt i nordmenns kosthold i dag. Til forskjell fra forbrukere i Japan og Grønland, spiser heller ikke nordmenn spekk. Derfor kastes både spekket og skrotten over bord etter at fangstmennene har tatt det de vil ha.15)

Myndighetenes fremstilling om at «alle» er for hvalfangst, er direkte feil. Virkeligheten er mye mer nyansert: I 1992 utførte en forsker ved et japansk sjøpattedyrinstitutt, en undersøkelse av holdninger til hvalfangst i flere land, og fant (gjennom Norsk Gallupp Institutt) at 21 % nordmenn var “imot hvalfangst under alle omstendigheter”.16) 16 år og ca 8500 hvalliv senere, bør dagens politikere se på nordmenns holdninger i hvalsaken som ytterligere nyansert: Resultater fra en meningsmåling17) utført i juni 2009 på vegne av NOAH og Dyrebeskyttelsen viser at 34 % av nordmenn mener at “Norge bør begynne å trappe ned kommersiell hvalfangst med hensyn til dyrvel- ferdsaspekter i fangsten”. Bare 21 % av de som ble spurt mener at det er “akseptabelt at det kan ta fra flere minutter til over en time for hvalene å dø” i fangsten. Over halvparten fant dette uakseptabelt. Kun 7 % av nordmenn spiser hvalkjøtt “regelmessig”, og en av fem nordmenn har aldri smakt hvalkjøtt.

Tallene viser en utbredt skepsis mot hvalfangst til tross for at informasjonen som folk har tilgang til via medier og offentlige dokumenter, i store trekk er preget av fangstvennlige politikere. Meningsmålingen gir et bilde av en trend i det norske samfunnet hvor økt oppmerksomhet rundt dyrs rettigheter gjen- speiles i skepsis til tradisjoner i utnytting av dyr. Kanskje vil det til slutt føre til at hvalene kan svømme trygt også i norske farvann – til glede for resten av verden.

Enten hvalene lever i sekunder (ofte definert som “momentant død”), minutter eller opp til en time, er smertene de føler i løpet av denne tiden, som følge av granatens skader, ubeskrivelige.

Kilder: 1) Hans Bogen “Linjer i Den norske hvalfangsts historie” Aschehoug &co. 1933 ; 2) Fridtjov Barth Larsen “Hval og hvalfangst” Fabritius & Sønners forlag 1943; 3) http: //www.polarhistorie.no/personer/1159343938.61; 4) Haug, T., 1998, Sjøpattedyr – om hval og sel I norske farvann, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 82-00-22729-4; 5) “Encyclopedia of animal behaviour”, Marc Bekoff, Greenwood Press, 2004; 6) Brakes, P., Butterworth,A., Simmonds, M. & Lymbery, P. (editors), 2004; Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities, published by WSPA, London; 7) “Grandest of lives: eye to eye with whales”, D. H. Chadwick, Sierra Club Books, 2006; 8) www.regjeringen.no /nb/dok/lover_regler/Lover/Viltloven.html?id=174116; 9) www. fiskeridir.no/fiskeridir/aktuelt/fiskets_gang/sjoepattedyr/ 2007/0507/rets_hvalfangst_er_i_gang; 10) Minke Whale Research, CRC Reef Research Center, http://www.minkewhale. org; 11) “Grandest of lives: eye to eye with whales”, D. H. Chadwick, Sierra Club Books, 2006; 12) Lindstrøm, U.,2001, Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, and Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø, Norway; 13) Simmonds, M.P. (2006). Into the brains of whales, Whale and Dolphin Conservation Society, Brookfield House, St. Paul’s Street, Chippenham, Wiltshire, UK, Applied Animal Behaviour Science 100 (2006) 103-116; 14) http://www.news.com.au/couriermail/story/0,27574,25395512-3102,00.html; 15) http://www.nytid.no/arkiv/artikler/200606 15/en_blodig_affare/; 16) “Public Perception of Whaling”, ICR, 1994, Dr. Fukuzo Nagasaki, Institute of Cetacean Research, http://luna.pos.to/whale/icr_pub_pall.html; 17) “Holdninger til hvalfangst”, Opinion for Dyrebeskyttelsen Norge og NOAH – for dyrs rettigheter, 03.06.09

FAKTA

• Siden IWC kom med forbudet mot kommersiell hvalfangst i 1986 har Norge tatt livet av ca 8500 hvaler.1)
• Fiskeri- og kystministeren fastsatte en kvote på 885 dyr for vågehvalfangsten i 2009.
• De siste årene har ikke alle dyrene i kvoten blitt tatt; i 2008 ble eksempelvis 534 av 1052 dyr tatt livet av i løpet av fangstsesongen.2)
• For øyeblikket holder hvalfangerne seg til vågehval. Norsk hvalfangstnæring har imidlertid også ytret ønske om å få gjenoppta fangst på flere og større hvalarter.3)

Kilder: 1)www.ssb.no;2) www.fiskeridir.no/fiskeridir /aktuelt/fiskets_gang/sjoepattedyr/2007/0507/rets_hvalfangst_er_i_gang; 3) www.regjeringen.no/nb/ dok/lover_regler/Lover/ Viltloven.html?id=174116;

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2009.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem