NOAH logo
Forsiden > Dyr i havet > Fiskeindustri > Seminar: Fisk og dyrevern 1. jan 2005

Seminar: Fisk og dyrevern

 

 

Fisk er virveldyr slik som alle andre virveldyr, inkludert oss selv. Dette betyr at vi har en del vesentlige grunnleggende fellestrekk med fisk, til tross for at mange mennesker fortsatt er av den oppfatning at fisk er en skapning som ikke på noen måte har noen likhetstrekk med oss selv, eller for den saks skyld andre dyr.

av veterinær Siri Martinsen/NOAH,
foredrag på seminar om fisk og smerte, arrangert av LMD og FKD 2005

Innledning

 

Mens man neppe kunne tenke seg å lære barna sine å fange fugler eller katter med krok for så å drukne dem i vann, er fisketur – hvor fisken ofte dør av kvelning i luft – en fritidsbeskjeftigelse foreldre ikke nøler med å lære bort til sine barn. År med manglende fokus på fiskens evne til å oppfatte verden rundt seg har resultert i en tradisjon hvor fisk nærmest betraktes som livløse selv når de er høyst levende. Men fisk har tvert imot en rekke måter å oppfatte verden på.

• De har smertefølelse.

• De har andre basale følelser slik som evne til å føle frykt og stress – og også mer kompliserte følelser knyttet til sosiale relasjoner fisk imellom.

• De har flere måter å oppfatte verden på enn oss; magnetisk og elektrisk følsomhet.

• Ulike arter har artsspesifik adferd – og behov for å utføre denne adferden.

• De har variert sosial adferd og evne til å gjenkjenne og ha ulike forhold til ulike medlemmer av samme art, evne til kommunikasjon.

• De er inkludert i den norske dyrevelferdsloven – og også i EUs lovgivning.

Fisk føler smerte

Fiskens lepper er full av smertereseptorer.

Den viktigeste erkjennelsen overfor fisk er at de føler smerte som andre dyr. Evnen til smertefølelse er nå dokumentert og begrunnet av en rekke forskere. Fisk er i besittelse av de kriteriene smerteforskere setter for å evaluere smertefølelse:

1) De har smertereseptorer i kroppen og på huden.

2) De har hjernestrukturer som er assosiert med smerteoppfattelse.

3) Nervebaner fra reseptorene i huden til reseptorene i hjernen eksisterer.

4) Smertereseptorer i selve hjernen eksisterer også – disse er lik smertereseptorene hos pattedyr.

5) Fisk har hjernereseptorer for og reagerer på opioide stoffer – smertestillende medikamenter.

6) Adferd som viser at fisken unngår smerte er tydelig os fisker – de er raske til å bevege seg bort ifra smertefulle stimuli. Kronisk smerte kan forårsake pigmentforandringer og endring i svømmeadferd.

7) De lærer raskt når læringen involverer å unngå smerte.

(Brattelid, 1999; Børresen, 2000)

En av de første forskere som snakket fiskens sak og påpekte deres smertefølelse var proffessor Donald Broom, som er svært klar i sin tale:

”The scientific litterature is clear. Anatomically, physiologically and biologically the pain system in fish is virtually the same as in birds and mammals.”
Dr. Donald Broom, professor of animal welfare, Cambridge University

Rådet for Dyreetikk i Norge uttalte allerede i 1997 at:

”Nyere data tyder på at fiskens nervesystem ikke er vesentlig forskjellig fra pattedyrs, og at fisk kan føle både smerte og frykt.”

Dessverre er oppslag om fisk i media ofte preget av enkeltforskere som forsøker å nedvurdere fiskens smertefølelse, til tross for at slike forskere er i mindretall. Flertallet av vitenskapelige studier om fisk og smerte erkjenner fisken denne evnen – “Applied Animal Behaviour Science” har hatt temanummer om fisk og smerte, og det publiseres stadig artikler om dette:

”Pain, fear and stress is probably perceived by fish in the same way as terrestial animals. This means that fish have the ability to suffer and that animal welfare must take this into consideration.”
Chandroo et al, 2004

“Recent anatomical, physiological, neuropharmacological and ethological data points out that fish feel subjective pain, like fear, much like terrestial animals.”
Yue et al, 2004

“Selv med den begrensede spesifikke informasjonen om fisk som finnes i litteraturen er det liten tvil om at fisk har tilnærmelsesvis lik, eller identisk neural biokjemi som de andre virveldyrene.”
Norsk veterinærtidsskrift 6/2004

Det er ikke lenger mange stemmer blant forskere som taler sterkt imot smertefølelse hos fisk. Fisk trenger smertefølelse på lik linje med andre dyr for å overleve og unngå skade.

Fisk har et variert følelsesregister

Med smertefølelse følger også andre evne til andre følelser slik som stress, frustrasjon, frykt – i tillegg til mer kompliserte følelser. Også andre egenskaper som man tidligere ikke trodde fisken hadde, har man måttet innrømme at man rett og slett ikke har lett godt nok etter:

Til tross for at fisken mangler pattedyrets ”hukommelsessentral” i hjernen, viser fisk både hukommelse og læreevne. For eksempel lærer fisk å unngå smerte ved å gjenkjenne lyssignaler. Langtidshukommelse trenger fisken også for å holde orden på sosiale relasjoner i stimen og å skape seg kognitive kart over omgivelsene. Fisk har selvsagt også evne til å høre, smake og lukte – til og med bedre enn oss selv. Deres sensoriske evne er også velutviklet siden berøring er et viktig redskap for fiskene i deres akvatiske miljø.

Noen sitater som alle burde få med seg er følgende:

«Fish are more intelligent than they appear. In many areas, such as memory, their cognitive powers match or exceed those of ‘higher’ vertebrates, including non-human primates.»
Culum Brown, biologist, University of Edinburgh

«We’re now finding that [fish] are very capable of learning and remembering, and possess a range of cognitive skills that would surprise many people.»
Dr. Theresa Burt de Perera, Oxford University

“According to the researchers, close encounters with nets in early life can educate the fish to swim away from an approaching trawler ( . . .) And if you have one fish that is a particularly fast learner, the others will follow.»
Emma Jones, fish behaviorist at the Marine Laboratoryin ”The Times”(London), October 28, 2004

“Behavioural repertoire, learning ability and memory in fish are far from stereotyped and static (…)”
Braithwithe og Huntingford i Universities Federation for Animal Welfares magasin “Animal Welfare” nr. 13, 2004.

Og for at vi ikke skal glemme at det i bunn og grunn er svært naturlig at fisk har alle disse evnene, bør man også sitere den norske veterinær og forfatter Bergljot Børresen – som understreker at følelser tross alt er det mest basale fellestrekk for levende vesener og at disse dannes i de eldste delene av hjernen:

“Det er viktig å huske at den moderne hjernebarken ikke selv lager følelser, den kan bare modifisere dem, det vil si forstørre eller oftest dempe, følelser oppstått i gamlehjernen. Et “primitivt” virveldyr som fisk, salamander, krokodille eller pinnsvin kan altså oppleve like varierte følelser som oss, ja kanskje enda sterkere, ubremsede følelser, siden de praktisk talt mangler den modifiserende hjernebarken.”
Bergljot Børresen, 2000

Fisk har følelser som ikke vi har…

Mens kunnskapen om fiskens evne til å erfare samme type følelser som oss selv, skulle gjøre det lettere for oss å sette oss inn i hvordan de oppfatter verden, blir bildet komplisert av at fisker faktisk har noen typer følelser som ikke vi har:

De har i tillegg til tallrike smaksløker i munnhulen, flere smaksreseptorer spredt på kroppsoverflaten… Noen kan se infrarødt og ultraviolett lys, selv om synssansen i prinsippet er lik vår egen. De kan høre – med både indre øre og sidelinjeorgan, både infralyd og – for noen arter – ultralyd. De kan føle gjenstander som er i nærheten uten å være i berøring med dem. Deres kjemiske oppfattelsesevne er sterkt utviklet. Lukt er viktig og særlig knyttet til sosial adferd. Electroperception er viktig for mange fiskearter – de kan føle muskelaktiviteten fra andre dyr. Magnetsansen hos noen fisker brukes til navigasjon under vandringer på lignende måter som hos trekkfugler.

Alle de ulike evnene disse dyrene har til å oppfatte den verden de lever i gjenspeler seg i deres adferd og sosiale evner. De ulike artene har ulike naturlig adferd – mange av fiskeartene som holdes i oppdrettsanlegg er egentlig dyr som ville ha beveget seg over svært store avstander i det fri. Laks i naturen lever mest for seg selv, vandrer langt og har et sterkt behov for stor plass. På fiskeoppdrettsanleggene blir de stuet sammen i nett og tvunget til å bli stimfisk, hvilket er unaturlig for denne arten. Selv om laks former stimer når de vandrer opp elvene for å gyte, står denne naturlige adferden i sterk kontrast til den adferden man ser hos kommersiell laks i merder i sjøen. Også stimfisks svømmeadferd er en helt annen type adferd enn den gjentatte sirklingen hos fisk i nett. Svømmeadferd må sees på som et viktig behov hos fisken – deres måte å bevege seg på skulle ikke være mindre viktig for dem enn andre dyrs måter for dem.

Den er selvsagt også naturlige trang hos fisk å rømme fra både predatorer og ubehagelig vannmiljø, f.eks. for høy temperatur. Som andre dyr, er de nødt til å ha fleksibel adferd for å klare seg i sitt miljø.

Den sosiale adferden varierer blant fiskearter: Fisk er like mangfoldige som fugler og pattedyr – noen fisker er sosiale, noen former livslange parforhold, noen danner familiegrupper eller lever sammen med mange andre fisker i stim. Men slik som med andre dyr danner også fisker i store stimer mindre grupper innenfor stimen: Fisker i slike grupper kan gjenkjenne hvem som er deres gruppemedlemmer eller slektninger og hvem som er fra andre fremmede grupper. Mange stimdannende fisk har hierarkier, og må være i stand til å skille mellom individer i stimen. Men ikke alle fisker lever i konstant nærhet av anfre fisk. Noen forsvarer territorier og lever for det meste for seg selv. Også foreldreadferden er svært varierende: Noen fisker legger egg uten å ha noen foreldreadferd overfor eggene, mens andre bygger reir og forsvarer sine unger. Det er også observert at familiemedlemmer samarbedier om oppfostring av yngle-kullet.

”Økende kunnskap om stimfiskarter burde få konsekvenser for lovligheten av å holde en trålefangst av sild eller makrell i steng i dagesvis av praktiske eller økonomiske grunner. Ofte begynner fisken å dø i stenget (…) mens hele stenget går i forråtnelse. Det er trolig en meget sterk opplevelse for dyr med velutviklet lukt- og smakssans og et sosialt forhold til individene rundt seg, å være fanget i en slik prosess.”
Bergljot Børresen, 2000

Norske dyrevernregler og utnytting av fisk

Den norske dyrevernloven – som alle andre dyrevernlover – aksepterer utnyttingen som prinsipp. Men leser man lovens bokstav nøye ville man ikke tro at den praksis som idag kjennetegner utnytting av fisk, skulle være tillatt.

Dyr, inludert fisk, skal ikke stå i fare for å lide unødig. De skal være i stand til å utføre normal adferd, og ha nok plass til å utføre denne adferden. De skal få tilstrekkelig mat og bli behandlet for sykdom. Avlen skal ikke gjøre dem ute av stand til å utføre naturlige funksjoner.

Dette er som vi vet ikke realiteten for noen dyr som holdes i fangenskap for produksjon. Men når det gjelder fisk er realiteten så godt som et nøyaktig vrengbilde av loven.

Fisk er eksplisitt inkludert i loven, men det er ikke kontroversielt å si at dette er bare på papiret. Her er noen eksempler på hvordan den norske loven – og tilsvarende regler i EU – blir brutt , eller strukket til det ugjenkjennelige, av vanlig praksis når det gjelder fisk:

Brudd på prinsipp om å unngå smerte, frykt og stress

Fisker i oppdrett håves.

Stort sett all håndtering av fisk i akvakultur og fiskerier er stressende og smertefull.

Selve situasjonen, det å være utenfor sitt rette element er stressende for fisken. Selv når fisken ikke tas ut av vannet, blir de i mange situasjoner trengt sammen på en slik måte at smerte og frykt er uungåelig. I industrifiske blir eksempelvis fisken trengt sammen i nettet slik at de dør av kvelning. Og i fiskeoppdrett er også «trengning» av fisk en del av rutinen:

“In aquaculture, the process of grading, caturing and transporting fish are inherently stressful (…)”
Conte, 2004

“Distress and injury most often occur when the fish are loaded into lift nets and cages, and lifted from the water. excessive gravitation weight loading on fish positioned at the bottom of the net can cause injuries from compression and spine injury from adjacent fish.”
Conte, 2004

”Even small manipulations of environment, like the removal of some fish from a tank (Molinero et al. 1997) and water level reduction (einarsdottir and Nilssen 1997) may give rise to stress reaction in fish. Exposure to extensive environmental changes and handling procedures would therefore, be expected to affect the fish strongly. Crowding, removal from the tank and exposure to air are possible stressors during gradin (…) studies of chinook salmon smolts and parr showed elevated levels of cortisol up to 24 hours after crowding when the fish were allowed to recover in seawater and moe than 72 hours after crowding when the fish recovered in fresh water (…)”
Færevik et al, 2001

“Current loading methods make use of either a turbine pump, a vacuum pump or a lift net. An investigation of physiological stress in channeled catfish loaded by the three different methods showed elevated concentrations of plasma cortisol with all techniques (Davis et al. 1993). Similar results were reported by Wagner and driscoll (1994) from a study of the physiological stress response of cutthroat trout to different loading methods.”
Færevik et al, 2001

Avliving av fisk i slakterier er ikke mindre smertefult – særlig karbondioksid er et brudd på lovens prinsipp om ”smertefri død”. Fisken utsettes ikke bare for smerte, frykt og ekstremt stress – prosessen er også langvarig:

”Når CO2 stiger i miljøet , forsøker fisken å komme seg unna for enhver pris. Siden fisken er innestengt , prøver den å hoppe over kantene i karet. Derfor koker vannet av panisk fisk i de fem-seks minuttene det tar før de mister bevisstheten og blir stille.”
Bergljot Børresen, 2000

(Denne teksten ble laget i forbindelse med lovarbeid som NOAH engasjerte seg i for bl.a. å forby CO2-«bedøvelse». Det ble etterhvert vedtatt at slik «bedøvelse» skulle bli forbudt. Det eksisterer derimot fortsatt og på ubestemt tid.)

Brudd på prinsippet om mulighet til naturlig adferd

Fisk i oppdrettsanlegg flyttes mellom to merder ved hjelp av rør.

Naturlig adferd for fisk – og særlig når det gjelder laks – er ikke å sperres inne i et trangt nett.

Laks lever normalt ikke i stim – i oppdrettsanlegget blir de påtvunget unaturlig og ekstrem interaksjon med andre fisk. 600 tonn – ca. 150 000 individer fisk er trengt sammen i en merd av gjennomsnittsstørrelse. Skader indikerer at fisken er stresset, og svømmeadferden i merd, en konstant sirkling, kan sammenlignes med stereotyp adferd som hos rever i bur, i følge noen forskere.

Det statlige Farm Aminal Welfare Council i England anser tetthetene på kg/m3 som høye og dermed årsak til unormal adferd:

“At high stocking densities fish show abnormal behaviours such as increased aggressions”
Lymbery, 2002

Fisk i nett har ingen mulighet til å unngå og flykte fra farer. Normal bevegelsesadferd er ikke mulig. De kan ikke kontrollere sitt miljø ved å bruke sin naturige adferd for å søke bort ifra ubehagelig vannkvalitet – øyeskader er ofte sett nettopp som et resultat av for høy vanntemperatur som fisken ikke kan flykte fra. Normalt matsøk er heller ikke mulig. Kort sagt er det svært lite som ligner på naturlig adferd i merdene – de er da heller ikke bygget med tanke på fiskenes natur, men med tanke på penger.

Brudd på prinsip om at dyr skal få nok mat

Oppdrettsfisk som er død av sykdom og skade.

Dette prinsippet blir ansett som viktig innenfor dyrevelferd – men blir ikke fisken til del.

Når det gjelder andre dyr må man gjerne forklare at dyr ”trenger mer enn mat og vann”. Når det gjelder fisk må man forklarte at at de faktisk trenger mat… Industrien bruker den skammelige unnskyldning at fisken i noen perioder av sitt liv ikke tar til seg føde som argument for sulting av fisken i en periode hvor de faktisk er svært motivert for å ta til seg mye mat. Selv den såkalte korte fasten på et par uker før slakting vil medføre ubehag, og er brudd på et tradisjonelt viktig prinsipp.

“The effects of short-term food deprivation (7 days) and refeeding (2 days) on different biochemical and neuroendocrine parameters were studied in tench. (…) An increase in hypothalamic content of norepinephrine and dopamine was found in fasted fish. This result might be a consequence of stress induced by starvation.”
De Pedro N, Delgado MJ, Gancedo B, Alonso-Bedate M. , Departamento de Fisiologia Animal, Facultad de Ciencias Biologicas, Universidad Complutense, Madrid

“The possible negative effects of starvation and restricted feeding have been given little attention, even though there are reports on fin-biting and eye-snapping during periods with restricted feeding; Winfree et al (1998) reported an increased occurence of dorsal fin erosion in fastened juvenile steelhead. Starvation has also been found to increase the occurence of specific diseases (…)”
Færevik et al, 2001

“… farmed fish are slaughtered before they are sexually mature and they are actively feeding throughout the production period. In aquaculture the fish are continuously fed until a week (or two weeks in winter) before slaughter (…) the process is routine and regarded as a necessary part of the production process. however, the welfare aspect of this routine has not been adressed. (…) The use of starvation on fish at a time and life stage when they are normally actively feeding, and especially as a means of regulating production output, in incompatible with good welfare and is in violation of the Norwegian animals protection Act.”
Færevik et al, 2001

Brudd på prinsipp om at dyr ikke skal avles med deformiteter

Deformert laks.

Det er ingen hemmelighet at deformiteter hos oppdrettsfisk er et stort problem – og at årsaken ligger hos industriens metoder for å få fisken til å vokse fortere.

Hjerteproblemer, skader i indre organer, deformert skjelett er vanlige lidelser – for hvilke fisken ikke får noen behandling. Ofte avlives heller ikke svært syk. Det er ikke uvanlig å se laks med kjevedefekter slik at de ikke kan spise skikkelig, eler fisk som ikke kan lukke munnen skikkelig, heller ikke fisk med gjeller som ikke er dekket, fisk med korte finner, bøyd ryggrad og lignende. I tillegg kan man gjerne se store sår på fisk i merder som et resultat av produksjonssykdommer som at fisken biter på hverandre, eller infeksiøse sår som fisken åpenbart er mer utsatt for når de trenges mange sammen. Selv om det er klarlagt at visse tiltak vile få ned andelen av deformiteter – med den lidelse det medfører – blir disse tiltakene ikke iversatt.

“Too high water temperature during incubation of eggs is a major cause of the high number of malformations in farmed salmon.”
Færevik et al, 2001

“Cataract has been attributed to several environmental and nutritional factors (wall, 1998). Bjerkaas et al (1996) demonstrated positive correlation between rapid growth and the occurence and severity of cataracts, and Bjerkaas and Bjornestad (1999) discussed a possible relationship between catarct and fluctuating water temperature.”
Færevik et al, 2001

”Det lever en god del oppdrettslaks med fysiske skavanker som følge av produksjonssykdommer jeg ikke er i tvil om at vi ikke ville ha akseptert på andre arter”

Poppe, NVH, 2001

“ (…) oppflising, slitasje og erosjon av finnene. dette er svært vanlig og er nærmest å betrakte som et “varemerke” på oppdrettslaks. For fisken betyr det mindre effektiv svømming og større problemer med å holde posisjonen i vannet.”
Poppe, Norsk veterinærtidsskrift, 2000

Hvorfor er det viktig å innse at fisk også bør tas hensyn til?

Det burde være åpenbart for de fleste av oss at menneskenes behandling av fisk ikke er den behandling vi ville akseptert for et dyr som folk flest anses være i stand til å føle smerte. Spørsmålet er derfor; hva skal vi gjøre med vår kunnskap? For å høyne fiskens status og begynne å ta hensyn til den kunnskap vi har, må vi begynne å anse dyrevern for fisk som et viktig tema:

• Først og fremst er det viktig for fisken. De er individer som faktisk føler ubehag, smerte og frykt. Det er viktig for hver enkelt av de millionene av fiskeindivider som årlig drepes at mennesker tar deres smertefølelse alvorlig Det er like viktig for dem som for andre dyr. Det er like viktig for dem som det er for oss selv ikke å være offer for smerte.

• Det er viktig for alle dyr – oss selv inkludert – at ikke smertefølelse blir ignorert. Det er viktig for ethvert individ som føler smerte, at evnen til å føle smerte blir tatt på alvor. Hvis man begyner å se på smertefølelse som noe irrelevant, er alle dyr i fare – også vi selv: et bør anses som viktig i seg selv å unngå å påføre et individ smerte. Om grunnen til å ikke påføre smerte skal være et annet kriterium enn smertefølelse, er vi på dyp grunn – likhet med mennesket kan ikke være en slik grunn. Grunnen til at smerte bør unngås er nettopp at noen føler den – dette er et viktig etisk prinsipp.

• Det er viktig å ta Dyrevelferdsloven seriøst. Selv om de fleste dyr ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov slik loven sier, og selv om det meste av dyrevelferdslovgivning er for svak i seg selv, kan man ikke svekke den ytterligere ved å se helt bort i fra den slik det gjøres med fisk.

• Fiskeoppdrett er et område hvor industrien og teknologien har fått frie tøyler uten etiske vurderinger. Det er vanskeligere å komme med de etiske betraktningene i etterkant og forsøke å forby prasiser som aldri skulle ha blitt tillatt, sett på bakgunn av den kunnskap man faktisk har. Men ikke desto mindre viktig.

• Det er viktig å ta dyrevern for fisk alvorlig fordi kunnskapen krever det av oss. Hvis vi ikke tar hensyn til den kunnskapen vi har om fisk , betyr at vi ser en annen vei og later som om kunnskapen ikke eksisterer. Dette er ikke et samfunn verdig som ønsker en etisk og kunnskapsbasert utvikling.

Kilder:

Brattelid 1999; Børresen 2000; Rådet for Dyreetikk 1997; Chandroo et al, 2004; Norsk veterinærtidsskrift 6/2004; Culum Brown, biologist, University of Edinburgh; Dr. Theresa Burt de Perera, Oxford University; Emma Jones, fish behaviorist at the Marine Laboratoryin ”The Times”(London), October 28, 2004; Braithwithe og Huntingford i Universities Federation for Animal Welfares magasin “Animal Welfare” nr. 13, 2004; Conte, 2004; Færevik et al, 2001; Lymbery, 2002; De Pedro N, Delgado MJ, Gancedo B, Alonso-Bedate M. , Departamento de Fisiologia Animal, Facultad de Ciencias Biologicas, Universidad Complutense, Madrid; Poppe, NVH, 2001; Poppe, Norsk veterinærtidsskrift, 2000.

Bli medlem