NOAH logo
Forsiden > Dyr i havet > Fiskeindustri > Oppdrettsfisk – individl… 1. feb 2002

Oppdrettsfisk – individløs biomasse?

av Siri Martinsen

Uttrykkene ”frisk som en fisk”, ”å ha det som fisken i vannet” eller ”en glad laks” er alle gjort til skamme av fiskeoppdrettsindustrien. Årlig oppdrettes ca 95 millioner fiskeindivider i Norge (1) – innesperret i nett, med produksjonssykdommer og skader som påfører dem lidelse.

Fisk i oppdrettsanlegg flyttes mellom to merder ved hjelp av rør. Foto: Martinsen/ NOAH

Mange har sett et oppdrettsanlegg, på avstand. Det kan se ut som om det syder og bobler, en kan skimte noen fisk som hopper. Det ser uskyldig ut fra utsiden. Men kanskje hopper fisken fordi den klør av lus, eller fordi vannet er for oksygenfattig til at fisken kan puste… I dypet av merdene lever tusener på tusener av individer som menneskene vet meget lite om – men som man allikevel holder i fangenskap. I det siste har det blitt stadig klarere at mengden med fiskeindivider som kan skimtes tett i tett, når man bøyer seg over merd-kanten, lever et liv fjernt fra sine instinkter og behov.

Laks, som utgjør den største mengden av oppdrettsfisk, er ikke en stimfisk, men en sterk individualist. I oppdrett er de påtvunget en ”sosial” situasjon med tonnevis av andre individer. Dette er stressende for dem, og de har ingen mulighet til å unngå konfrontasjoner med hverandre. Sår og ”slitasje” på finner og snute vitner om aggresjon mellom fiskene.2) I en not av gjennomsnittlig størrelse, stues det sammen like mange laks som hele den norske villlaksbestanden utgjør – d.v.s 600 tonn eller ca.150 000 individer.3) Når man kikker ned på deres verden, er det heller ikke så lett å tenke seg inn i fiskens situasjon når rovfisk, sel eller rovfugl dukker opp. Tett trengt sammen, har fiskene ingen mulighet for å rømme fra faren.

Laks i det fri er en aktiv og spenstig fisk. Innestengt i nota, kan de heller ikke få utløp for fysisk aktivitetsbehov.4)

Med salt tvunget inn i blodet

Laksen fødes i ferskvann, vandrer ut i det salte havet, og vandrer så oppover elven til ferskvann igjen for å gyte. Prosessen som gjør laksen i det fri istand til å vandre fra ferskvann, ut til havet, kalles smoltifisering. Ungfisken gjennomgår en rekke kroppslige endringer som gjør at den gradvis tåler saltvann bedre. Laks i oppdrett opplever tvungen smoltifisering. De fraktes fra ferskvannskarene på land, og ut i saltvannsmerdene når man antar at flesteparten er klare. Dette testes ut ved å utsette en gruppe fisk for saltvann, for deretter å måle hvor mye salt som har hopet seg opp i blodet deres – saltopphopning i blodet vil raskt lede til fiskens død.2) Utsetting av fisk som ikke er klar for saltvann er med andre ord potensielt dødelig og smertefullt. I det fri kan de svømme tilbake i elven hvis kroppen ikke tåler saltet. Men denne muligheten har de ikke i fangenskap.

Frisk som en fisk?

Oppdrettsfisk som er død av sykdom og skade. Foto: Martinsen/ NOAH

Oppdrettsfisk utsettes for fysiske defekter og sykdom: Fremmanipulert vekst medfører bl.a. hjerteproblemer.2) Ellers er skjelett og innvoller utsatt for skade: Man kan observere laks med underkjeve som er vinklet ned, forkortet overkjeve, laks som ikke kan lukke munnen, laks der hjellelokkene ikke er store nok til å dekke hjellene, og laks med for kort haleparti, pukkelrygg og krokrygg. 5) Professor i fiskesykdommer ved Norges Veterinærhøyskole Trygve Poppe er blant de som retter kritikk mot dagens situasjon: ”Det lever en god del oppdrettslaks med fysiske skavanker som følge av produksjonssykdommer jeg ikke er i tvil om at vi ikke ville ha akseptert på andre arter”5)

Fiskene kan ofte sees med store kjøttsår, fravær av deler av kropp og hode og bukorganer nærmest i det fri.2) Selv om dyrene klarer å leve med disse skadene, må man basert på nyere smerteforskning, si at dette oppleves som svært smertefullt. Mindre dramatisk og svært vanlig ”slitasje”, som f.eks. finner og snuteparti med bittskader grunnet trengsel, bidrar også til lidelse. Mange av de brukte vaksinene mot sykdom gir sammenvoksninger av bukorganer.

Tvangsopphetet

En viktig miljøfaktor for fisk er vanntemperaturen. Fisk er avhengig av å oppsøke temperaturer som er optimale for kroppen, og å sikre at temperaturoverganger skjer så langsomt at fysiologien rekker å tilpasse seg. De har derfor en utpreget temperaturfølsomhet.

Viltlevende fisk synes å ha en sterk indre motivasjon for å oppsøke miljø med riktig temperatur. Oppdrettsfisk har ikke frihet til å søke seg til et mer behagelig miljø, om overflatetemperaturen blir for høy. I sommerhalvåret kan oppdrettslaks bli utsatt for både gjennomsnittstemperatur og raske temperatursvingninger som er skadelig for dens fysiologi. Utbrudd av ”grå stær”, gjør fisken blind og ute av stand til å finne mat. Det kan ramme opptil 80% av individene i et anlegg, og later til å ha sammenheng med slikt temperaturstress.6)

Hva skjer ellers med fisken?

Laksefiskene blir etter en stund sortert. Dette skjer på sorteringsbåter. Nettet snøres gradvis sammen rundt fiskene, slik at de står så tett som mulig. Dette er stressende og fysisk ubehagelig.7) De ”suges” deretter inn i et rør opp til sorteringsbåten. De slenges opp på et samlebånd – de små detter gjennom en sprekk ned til et annet samlebånd. Håndtering av fisken er maskinell, hurtig og hard – de slenges inn i veggene av samlebåndet når de prøver å ta styringen over sine egne bevegelser. Fra samlebåndene ramler fiskene ned i rør som ender i nye merder.

Foring og sulting av fisk

Døde fisker i oppdrett plukkes ut. Foto:Martinsen/ NOAH

For å produsere 1 kilo oppdrettsfisk går det med hele 1,9 kilo villfisk i fôr. Norge og Storbritannia er de mest ekstreme landene når det gjelder utnytting av havets dyr til fiskeoppdrettsfor. I Norge ”produserte” man 460 000 tonn laks og ørret i år 2000, mens man samtidig forbrukte 1,4 millioner tonn villfisk til denne ”produksjonen”. I tillegg til at fiskeoppdrett på denne måten er miljøfientlig betyr det også at fiskeoppdrett ikke bare går ut over fisken i mærene. Dobbelt så mange fisk håves i land uten tanke for dyrevernlovens krav om human behandling og smertefri avlivning.8)

Norske myndigheter tillot sulting av oppdrettslaks i en periode med overproduksjon. Dette ble rettferdiggjort ut i fra at laksen naturlig går inn i en periode med redusert næringsopptak på vinteren. Hos landyr som ligger i dvale og faster om vinteren, ser man en periode med sterk etelyst og stor økning i fettlagrene i tiden rett før fasten. Unglaks har en tilsvarende glupsk periode utover høsten. Sulting på markedsbestemte tidspunkt kan altså ramme fisken på en tid med spesielt sterk motivering for næringsopptak.9)

Fiskeslakteriet

Etter å ha blitt transportert i trange nett til slakteriet, føres fisken gjennom et helautomatisert avlivingssystem. Før fiskens strupe rives over, har den blitt ”bedøvet” i et vannkar, hvor CO2 –gass blandes i vannet. Denne prosessen er ikke smertefri. Det tar ca. 5 minutter før fisken er bedøvet med CO2. Observasjoner viser en dødskamp hvor dyrene er tydelig stresset og forsøker og flykte fra ubehaget. 7) Når CO2 stiger i miljøet, forsøker fisken og komme seg unna for en hver pris. For alt vi vet kan det økende karbonsyreinnholdet i vannet oppleves omtrent som å svømme og puste i saltsyre.9) Siden fisken er innestengt, prøver den å hoppe over kantene i karet. Vannet ”koker” av panisk fisk i de 5- 6 minuttene det tar før de mister bevisstheten. 9) I denne situasjonen viser fisken en adferd som burde gi et tydelig budskap også til den som ikke tenker på fisken som et følende individ.

Kilder: 1) regnet ut på basis av en årsproduksjon på ca 380 000 tonn, hvorav hver fisk er ca. 4 kg, som opplyst i ”Forelesninger i fiskesykdommer, 2000” T. Poppe, NVH; 2) ”Lærebok i Fiskesykdommer”, T. Poppe; 3) ”Forelesninger i fiskesykdommer, 2000” T. Poppe, NVH; 4) ”Dyreetiske normer for fiskeoppdrett”,.Rådet for dyreetikk, Landbruksdepartementet, 1997, 5) ( Vet. Trygve Poppe, Dagbladet 19.11.01; 6) ”Is there a connection between rapid fluctuation in water temperature and cataract development in the atlantic salmon?”, Bjerkas & Bjørnestad , 1999, Acta veterinaria scandinavica 37(3): 351-360;; 7) ”Animal Welfare and Meat Science”, Gregory NG, 1998, , CABI Publishing.; 8) New Scientist sitert i Aftenposten 28/2/01; 9) vet. Bergljot Børresen i ”Dyreetikk”, Føllesdal, 2000. Fagbokforlaget.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2002.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem