NOAH logo
Forsiden > Dyr i havet > Bokanmeldelse: Et nytt… 1. jan 2008

Bokanmeldelse: Et nytt syn på fisker – Fiskenes ukjente liv

Fiskenes Ukjente Liv«Et nytt syn på fisker – Fiskenes ukjente liv»
av Bergljot Børresen
Transit Forlag 2007

anmeldt av Arild Tornes

Bergljot Børresen er veterinær og forsker, og har skrevet flere bøker om menneskets forhold til andre dyr. Denne boken er et informativt og spennende innblikk i den nyeste vitenskapen om fiskenes verden. Den utfordrer fordommen om at fisker ikke har følelser eller et spesielt godt omløp i hodet.

Nyere forskning avdekker intelligens og følelser hos fisker, som tidligere bare hadde vært antatt å tilhøre landdyr, eller kun mennesker. Fiskenes ukjente liv går gjennom adferdsstudier på fisker deres fysiologi, dyrs utviklingshistorie, vår evne til å forstå og identifisere oss med andre dyr, samt mange aspekter av fiskenes liv som sansing, sosialt liv, samarbeid, intelligens, og kreativitet.

Fiskene har eksistert i over 400 millioner år, og kategoriseres i dag inn i 28500 arter. Deres hjerne har blitt kalt ”gamlehjernen”, og den er en evolusjonær etterlevning hos alle dyrearter, inkludert mennesker. Det er her tanker, følelser, bevegelser og initiativ oppstår. Fisker har også de samme nervebanene som fører smertesignaler til og fra hjernen som andre dyr har. Adferdsstudier viser også at fisker reagerer som om de lider når de blir påført smerte og reagerer positivt på smertelindrende medisiner. Disse bevisene gjør det temmelig åpenbart at fisker er i stand til å føle.

Annerledeshet blir alltid brukt som legitimering av diskriminering og dårlig behandling av andre, og her kommer fisker ekstra dårlig ut. De er ikke pattedyr slik mennesker er, derfor har vi hatt dårligere forutsetninger for å forstå og tolke dem. Den nye kunnskapen og forskningsperspektivet på fisker og dyr generelt, som Børresen presenterer, gjør dette lettere. En annen dårlig forutsetning for empati med dem er så klart at de ”fiskes” og spises; Norge sies jo å være en ”fiskenasjon”.

Børresen reiser spørsmål om hvilke etiske konsekvenser denne kunnskapen om fisker bør få. Det store spørsmålet er om det er kategorisk uetisk å påføre dem og andre dyr smerte og død. ”Må man bli vegetarianere?” formulerer Børresen det med. Dyrerettighetsposisjonen er ett JA til disse spørsmålene. Børresen prøver å finne en annen utvei, ved å naturalisere menneskers predatorrolle, og ved å appellere til at dyrevelferds-reguleringer kan skape mer ”humane” måter å drive fiskeoppdrett og fangst på. På den ene siden skriver Børresen at vår kultur må slutte og premiere ufølsomhet og prate om ”respekt for liv” uten at det innebærer konkrete forpliktelser. Samtidig åpner hun for at respekt for liv kan forenes med å bruke jegerufølsomheten til å utnytte og drepe dyr. Det kan virke som de to utsagnene står i kollisjonskurs med hverandre.

Ganske bombastisk og ubegrunnet slår Børresen fast at å ta dyrs liv ikke er et stort etisk dilemma. Det er naturlig og uunngåelig, skriver hun, og poengterer at vegetarianere indirekte støtter drap av dyr ved at også vegetarisk jordbruk skader dyrene som lever der. Dette må besvares. Argumentet mot å drepe dyr er ikke fundamentalt annerledes enn argumentet mot å påføre dyr lidelse. Å påføre andre lidelse kan også glattes over med at det er ”naturlig” og ”uunngåelig”. Ingen av delene er nødvendig når mennesker kan leve vegetarisk og ikkevoldelig. At det kan være vanskelig eller umulig å unngå vold i enkelte situasjoner, er ingen grunn til at det ikke bør bekjempes så langt det går. Hvorfor er det egentlig galt å påføre noen lidelse? Hvis respekt for individets egen velferd er årsaken, så er drap en like stor, eller enda større skade, enn å påføre smerte. Hvis positive følelser har verdi i seg selv kan de ikke bare utslettes. Børresens forsvar for dyre-velferdsreguleringer som skal minimere fiskenes lidelser, vil helt sikkert møte motstand fra fiskeindustrier som avfeier hennes bekymring for lidelse med at lidelse er naturlig og uunngåelig i den store sammenheng. Det er egentlig den samme rasjonaliseringen hun selv bruker om drap av dyr.

Fiskenes ukjente liv er lettlest, spennende og inneholder mye viktig vitenskaplig fakta om fisker og andre dyrs liv. Den deskriptive og vitenskapskritiske delen er det beste med den. Forsøket på å reise de etiske spørsmålene kunne imidlertid enten vært utelatt, eller vært gjort på en mer systemkritisk måte.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2008.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem