NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Spørsmål og svar om… 1. jan 2004

Spørsmål og svar om dyreforsøk i undervisningen

av Siri Martinsen

“Er det egentlig så mange dyr som brukes til dyreforsøk og disseksjoner i undervisning?”

Hvert dyr som blir offer for slik bruk, er ett dyr for mye. Dessverre utgjør dette i Norge 1000-2000 dyr hvert år som brukes levende i undervisningsforsøk.1) I tillegg til dette brukes tusentalls av dyr til forsøk hvor dyret drepes på forhånd, inkludert disseksjoner. Disse dyrene føres det ingen statistikk over – men de utgjør hoveddelen av de brukte dyrene. På verdensbasis er det snakk om mange millioner dyreliv som går tapt i undervisningsøyemed. Og i noen land har froske- og skilpaddebestander blitt truet som følge av forbruk til disseksjoner.2)

“Hvilke dyr brukes og hvor kommer de fra?”

Et stort spekter av arter er offer for naturfagundervisning på verdensbasis. I Norge er kaniner, marsvin, mus, rotter, frosker, sauer, griser, kuer, hester og høner blant dyrene som mister livet for studenters hånd. Disse dyrene kommer både fra vanlig industrielt husdyrhold og forsøksstasjoner som driver spesielt med avl for forsøk. Noen av dyrene fraktes fra slike avlsstasjoner i utlandet.3) I noen land er det vanlig å bruke viltfangede dyr eller hjemløse dyr.2)

“Fremtidige biologer må ha tatt i et dyr i løpet av studiet, de trenger vel å dissekere?”

Det er på ingen måte nødvendig å skjære opp et dyr for å lære anatomi – mange dataprogrammer er så realistiske at de er bedre egnet til å lære.4) Studenten kan fjerne muskler og nerver å legge dem på plass igjen med en nøyaktighet og klarhet et vanlig disseksjonspreparat aldri oppnår, og samtidig få informasjon om kroppsdelenes funksjon og cellenes mikroutseende. Men hvis man insisterer på de gammelmodige disseksjonene, er heller ikke det noen grunn til å drepe dyr. Selvdøde dyr fra etiske kilder kan brukes – etter modell av medisinstudenter som bruker donerte menneskekropper.

“Kirurger må vel ha trenet på dyr, før de får operere mennesker?”

Å operere dyr og mennesker er to forskjellige yrker. Man blir ikke nødvendigvis en god humanlege ved å operere dyr, eller en god veterinær av å operere mennesker. Derimot blir man en god lege ved å arbeide sammen med andre gode leger i å helbrede pasienter. Læring gjennom å delta i erfarne legers virke, er den beste veien til utdannelse i praktisk pasientomsorg.

“Veterinærer må jo kunne ta i dyr, hvis ikke blir pasientene forsøksdyr?”

Veterinærer må opplagt kunne ta i dyr, og ikke minst må de kunne ta i pasient-dyr. Man kan ikke på en god måte lære omsorg og respekt for pasient-dyr, ved å håndtere forsøksdyr som man læres opp til å se på som bruksobjekter. Tvert imot lærer man mye bedre hvordan ekte pasienter skal behandles ved å arbeide sammen med erfarne veterinærer i en ekte klinikksituasjon. Når studentene arbeider under nøye tilsyn fra erfarne veterinærer, blir pasienten sikret en god behandling samtidig som studenten blir sikret en god utdannelse.4)

“Når jeg er ferdig med utdannelsen min kan jeg hjelpe flere dyr eller mennesker, enn om jeg nekter dyreforsøk nå og får problemer med å fullføre studiene…”

Enten man utdanner seg til veterinær, lege eller biolog vil man påvirkes av de handlinger man tvinges til å utføre under studietiden: Tar du livet av et dyr for å illustrere læreboken, lærer du samtidig at levende liv er mindre verdt. Da er du mindre egnet i fremtiden til å hjelpe dyr – og kanskje også mindre egnet til å hjelpe mennesker. Det er for øvrig ikke forsvarbart å ta liv fordi man senere skal “gjøre det godt igjen” ved å hjelpe andre. Du er fortsatt ansvarlig for de levende vesener som ble brukt for din utdannelses skyld – helt unødvendig.

“Lærere vet vel best hva som er nødvendig i undervisningen?”

Dessverre vet de ikke alltid det. Mange studenter har blitt tvunget ut av studier, eller tvunget til å bryte med sin samvittighet, noe som ikke skaper et bra læringsmiljø. Dyreforsøk i undervisningen er komplett unødvendig, det bevises av alle universiteter verden over som ikke praktiserer dette.4)

“Dyrene som brukes i forsøk har det vel ikke så ille?”

Dyrene blir ofte født i universitetets forsøksdyravdeling. Disse dyrenes tilværelse er svært ensformig og stimulifattig. Som eksempel på de omgivelsene forsøksdyr er henvist til kan nevnes en plastkasse på størrelse med et A4-ark for 16 mus, eller et bur med perforert stålgulv med areal i overkant av to A4-ark for en kanin. Ofte uten kontakt med artsfeller.5) Andre dyr er født i forsøksdyrsentraler i utlandet slik som Danmark og England, og fraktes til Norge bare for å havne i samme type plastbur her. I noen av forsøkene blir dyrene utsatt for sulting, kirurgiske inngrep, kuldepåvirkning el.lign. – og i alle forsøk blir dyrene til slutt drept. Noen ved halshugging, som froskene, og noen i løpet av omfattende operasjoner, som f.eks. sauer og hester.

“Men dyreforsøkene er tross alt del av den medisinske tradisjonen – som også studenter bør innvies i…”

Den delen av medisinsk historie som innbefatter dyrs lidelse kan man lære om uten å selv bidra til mer lidelse. Dessuten bør ikke en læringsmetode fortsette bare fordi det har vært en tradisjon. Tradisjoner kan være dårlige, selv om de er inngrodde. Det som er viktig er hva slags tradisjoner vi vil ha for fremtiden. Her vil læring uten å skade dyr bidra til tradisjoner hvor studenter læres hensyn til levende individer, så vel som kunnskaper om dem.

Visste du at rotter 6)

• er svært sosiale. De bruker mye tid på å stelle hverandre, og lever i sosiale grupper.
• lager lyder når de er ivrige og glade, og at de har en slags høyfrekvent latter. De har også andre høyfrekvente lyder, for eksempel til å utrykke sinne eller redsel.
• er gode foreldre. Rottemor passer godt på ungene, og forlater dem bare unntaksvis for å skaffe mat. Når de er større og kan orientere seg i området, følger hun med for å lære bort det hun selv vet om å klare seg i verden.
• elsker å leke. Rotteunger leker sammen som hundevalper – ruller rundt sammen, har “brytekamper” på to ben, løper etter hverandre eller slikker hverandre vennlig i ansiktet. Også voksne rotter liker å leke, men litt roligere enn ungeflokken.
• kanskje er det dyret som det drepes flest av i disseksjoner i Norge.

Visste du at frosker 7)

• lever på land hele året, unntatt om våren når de søker seg til et kjent vann for forplantning.
• gjerne bor i hageområder, hvor de lever under en egen stein og liker å ligge skjult i gresset.
• overvintrer ved å grave seg ned i jorden eller i mudder – og at noen arter kan bli opp til 20 år gamle.
• liker å være i fred og sitter gjerne og nyter solen, men kan flykte ned i vannet når det regner…
• er et av de mest brukte dyrene i disseksjoner og fysiologiforsøk. Frosk importeres og brukes i forsøk også i Norge.

Kilder: 1) Forsøksdyrutvalgets statistikk; 2) Jonatan Balcombe Ph.D., “The Use of Animals in Higher Education”, 2000, The Humane Society of United States; 3) Samtale med Adrian Smith, Norges Veterinærhøgskole (NVH) og dyrepleiere ved forsøksdyravdelingen NVH; 4) “From Guinea Pig to Computer Mouse”, InterNICHE, 2003, 5) Europarådets konvensjon for forsøksdyr, ratifisert av Norge; 6) “The Smile of a dolphin”, Marc Becoff, Discovery books, 2000; 7) “Practical Wildlife Care”, Stocker, Blackwell Science, 2000

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2004.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem