NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Lidelser for millioner-… 1. feb 2002

Lidelser for millioner- fisk som forsøksdyr

For tyve år siden ble om lag 10 000 fisker hvert år utsatt for dyreforsøk i Norge. Bruk av forsøksfisk har økt voldsomt, og i dag rammer dyreforsøkene nærmere en halv million individer i året. Hva er årsaken til denne enorme økningen i misbruk av fisk som forskningsverktøy?

av Odd Harald Eidsmo

Fisk i forsøksdyrvirksomhet

Antall pattedyr (mus, rotter, katter, hunder osv.) og fugl, som blir utsatt for dyreforsøk har gått ned de siste tyve årene, og utgjør nå omlag 50 000 dyr i året. Antall forsøksfisk har derimot økt enormt de siste tiårene og passerte en million individer i 1996 – hundre ganger flere enn i 1986. For hvert landlevende forsøksdyr finnes det i dag 10 forsøksfisker.

Oppdrettsnæringen har skylda

En av de viktigste grunnene til økningen i antall forsøksfisk er veksten av fiskeoppdrettsnæringen i Norge. Som med all annen utnyttelse av dyr – det være seg til mat, pels eller sport – finnes det helseproblemer og adferdsproblemer hos dyrene som åpner flere nisjer for nye dyreforsøk. I dagens intensive oppdrettssystemer for fisk finnes det enorme helse- og velferdsproblemer som blir forsøkt rettet opp ved hjelp av vaksiner og medikamenter. Det betyr utsikter til økonomisk profitt for den farmasøytiske industrien og deres dyreforskere. Antall forsøksfisk har altså vokst i takt med oppdrettsnæringen – i takt med sykdommene og lidelsene til nye akvatiske produksjonsdyr.

Fisk og følelser

En annen grunn til den nærmest ukontrollerte økningen i antall forsøksfisk er at fisk tradisjonelt ikke har blitt tilkjent følelser av verken forskere eller publikum.

Det er fortsatt mange mennesker som mener at fisk ikke føler smerte, behag eller ubehag – også flere forskere, til tross for at de har tilgang til vitenskapelige publikasjoner som nettopp bekrefter at fisk har følelser.

Hva skjer i fiskeforsøkene?

Biolog Anton Krag, som representerer dyreverninteressene i Forsøksdyrutvalget, kan fortelle at fiskeoppdrettsnæringens interesser påfører fisk i forsøk store lidelser: ”Et eksempel på et typisk fiskeforsøk er utviklingen av en sykdomsmodell for IPNV – en virussykdom som oppdrettsnæringen er plaget av: På Havbruksstasjonen i Tromsø år 2000, ble 300 laks smittet med viruset – så ble sykdomstegn og dødelighet observert i fem uker etterpå. I klartekst betyr det at fisken utviklet betennelse i bukspyttkjertelen, symptomer på nerveskade, væskeansamling i buken, blødninger i indre organer og avmagring. Det er vanlig at 50 – 70% av fiskene dør etter et sykdomsforløp på 2-3 uker.”

Også ren grunnforskning – forskning for forskningens egen skyld – benytter seg av fisk: ” Industrilaboratoriet i Bergen fikk i år 2000 godkjent et forsøk hvor ca. 600 laks, sei, makrell og sild ble brukt. Fiskene måtte enkeltvis passere gjennom et vannkar med elektroder, og ble utsatt for elektrisk sjokk med bestemt voltstyrke, frekvens og varighet. Fiskene fikk da epileptisk anfall og ble bedøvet. Indre skader som fiskene ble påført av forsøket ble studert etter at dyrene døde. Formålet var å studere fiskeartenes følsomhet for elektriske felter”, forteller Krag.

Fiskens status må heves

Dyrenes lave status i samfunnet blir ikke bedre av at enkelte dyrearter blir tatt mindre hensyn til. Forskjellsbehandling avler diskriminering: Dyrerettighetstankegangen innebærer derfor at alle vesener som kan oppleve lidelser og gleder, har krav på at deres artspesifikke interesser blir tatt hensyn til – det gjelder også for fisk.

Kilder:
• Årsberetninger fra Forsøksdyrutvalget, 1980 til 2000.
• Kompendium i forsøksdyrlære for fiskeforskere, av Trond Brattelid, NVH, 1999.
• Law relating to animals, av S. Brooman & D Legge, Cavendish Publishing, 1997.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2002.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem