NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Kommentar: Læren om livet 1. jan 2007

Kommentar: Læren om livet

PERNILLE LUND HOELav Pernille Lund Hoel, med-koordinator for ”Etisk Læring”-kampanjen

Biologi betyr læren om livet, men det er ikke mye liv man ser i løpet av de første tre årene som biologi-student. Endelig skal jeg imidlertid ta fatt på mastergraden, og ser fram til å komme meg ut i naturen og studere dyreatferd på nært hold.

Det første møtet med dyr i utdannelsen var det første året hvor vi skulle lære alle Norges plante- og dyrearter. Problemet var bare at Norges dyrearter ikke var spesielt interessert i å legge seg under våre mikroskop og bli pirket borti med pinsett. Dermed ble læren om livet fort til ´læren om døde dyr i formalin´. Fugler og pattedyr var fremstilt i utstoppet form, mens insekter og fisk ble ”samlet inn” og lagt på sprit. Jeg oppfattet dette som en veldig ubehagelig tid, med dag etter dag med intense studier av døde vesener. Jeg merket imidlertid at det gikk lettere etter hvert, selv om jeg aldri helt klarte å venne meg til tomt stirrende øyne. Men det bør jeg nok bare være glad for…

Når vi omsider var ferdig med artslæren, og jeg kunne puste lettet ut, ble vi møtt av ett nytt dilemma. Denne gangen var det fysiologi, med dyreforsøk. Blant annet innebar dette disseksjon av frosk for å se på respirasjonssystemet og muskelfunksjon. I tillegg ble det gjennomført stressrelaterte forsøk med hamster. De fleste var nok verken forberedt eller helt klar over at de skulle gjennomføre dyreforsøk, og ble kastet ut i det med en forsikring fra læreren om at de fulgte de ”Tre R-ene”. Dette står for ”Reduce, Refine og Replace” og var i følge faglærer rådende prinsipper innen dyreforsøksvirksomhet (undervisning og forskning). Med dette skulle gjennomføring av dyreforsøkene være helt i orden.

Heldigvis var jeg mer forberedt på dette enn mange andre som begynner på denne typen studier, og jeg satte fort i gang med å forbrede meg til å nekte. Jeg var, dessverre ikke overraskende, den eneste i vårt kull som nektet å gjennomføre forsøkene, men flere uttrykte i etterkant anger for at de ikke hadde tenkt lenger.

For å forhindre mest mulig av motstanden fra faglæreren skrev jeg først et brev hvor jeg uttrykte hvorfor jeg ønsket å nekte og hvilke alternativer jeg planla å bruke isteden. Jeg møtte først en del motstand, men etter å ha bestilt datasimulerings-programmer fra InterNICHE og nøye beskrevet hva disse inneholdt, gikk han med på å la meg slippe. Dette var en veldig ung faglærer, som var vikar dette semesteret, noe som viste seg å være til stor fordel for meg. Etter at jeg hadde klart å gjennomføre undervisningen uten bruk av dyreforsøk, viste han en økende interesse og i etterkant var han villig til å prøve programmene selv for å se om de kunne være nyttige. Han innrømmet etterpå at han var positiv overrasket, men med eldre og mer inngrodde lærere rundt seg, følte han det vanskelig å fremme forandringer. Derfor blir fremdeles ikke slike alternativer tilbudt på NTNU.

Jeg kan imidlertid håpe på at jo flere som nekter, jo enklere blir det for nye studenter å nekte. Et stort problem i dag er imidlertid at store deler av de som ikke ønsker å gjennomføre dyreforsøk velger å slå fra seg dette studiet, framfor å ta opp kampen. Mye av dette skyldes nok at man føler seg ganske ensom, i en kamp mot professorer og deres inngrodde tradisjoner.
NOAHs Etisk Læring-kampanje er en viktig faktor her, og kan fungere som et støtteapparat for studenter som ikke ønsker å gi opp drømmen om å få et yrke hvor de kan arbeide med dyr uten først å skade dem gjennom utdannelsen. Etisk Læring vil også skape en større respekt for naturen og for dyrs egenverdi, noe som jeg mener er en forutsetning for å kunne jobbe med dyr.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2007.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Bli medlem