Klage: FDU sak, ref. nr. 2009/112732 / FOTS ID 2067 om giftighetstesting på mus | NOAH - for dyrs rettigheter NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Klage: FDU sak, ref.… 2. okt 2009

Klage: FDU sak, ref. nr. 2009/112732 / FOTS ID 2067 om giftighetstesting på mus

NOAH – for dyrs rettigheter
Osterhausgate 12
0183 Oslo
E-mail: smartinsen@dyrsrettigheter.no

Mattilsynet
v/ Kristina Landsverk
Felles postmottak Pb 383
2381 Brumunddal

Oslo, 01.10.09

NOAH – for dyrs rettigheter vil med dette klage på Forsøksdyrutvalgets (FDU) tillatelse av 22.09.09 til rutinetester av skjelltoksiner på Norges Veterinærhøgskole, ref. sak nr. 2009/112732.

Da NOAH er kjent med at det er Mattilsynets overprøvelse av FDUs vedtak av 04.12.07 (avslag om rutinetester av skjelltoksiner) som i hovedsak ligger til grunn for tillatelsen, sendes klagen herved rett til Mattilsynet: «hensikten med forsøkene (…) er av samfunnsmessig betydning slik at de generelle vilkår i forsøksdyrforskriftens § 8, første ledd er oppfylt. Mattilsynet har tidligere omgjort FDUs avslag i en identisk sak.» Da det går frem at det er Mattilsynets tidligere vurdering av lovverket og de «samfunnsmessige hensyn» av forsøket som ligger til grunn for tillatelsen, vil NOAHs klage fokusere på nettopp denne begrunnelsen.

NOAH noterer at FDU i sin tillatelse ikke begrunner vedtaket med «berettigede vitenskapelige hensyn». Tvert i mot understreker et mindretall på fire: «Alternative metoder eksisterer og er i bruk, disse metodene vurderes også av søker selv (NVH) å være av bedre faglig kvalitet enn testene på dyr.»

Det gjenstår dermed «berettigede samfunnsmessige hensyn». NOAH mener i utgangspunktet det bør stilles spørsmål om «berettigede samfunnsmessige hensyn» alene, i en situasjon hvor alternativer beviselig eksisterer, er juridisk god nok begrunnelse for smertevoldende forsøk slik lovteksten foreligger. Dette betyr i praksis at smertevoldende dyreforsøk kan utføres dersom en vesentlig økonomisk aktør ønsker det (hensyn til vedkommende vil kunne defineres som samfunnsmessige hensyn) – uavhengig av den vitenskapelige verdien av forsøkene eksisterer eller om det finnes alternativer. Dette mener NOAH er et svært problematisk prinsipp, og betyr i realiteten at dyr ikke på noen måte er beskyttet fra sterkt smertevoldende forsøk, da enhver sterk aktør vil kunne påberope seg at egeninteresser er samfunnsmessige hensyn.

NOAHs innvending går videre ut på Mattilsynets (og følgelig FDUs) definisjon av «berettigede samfunnsmessige hensyn» i denne aktuelle saken. NOAH mener slike hensyn ikke foreligger når det gjelder skjellnæringens ønske om eksport.

Blåskjellnæringen, og dens eksport, kan ikke sies å være en næring som ivaretar «berettigede samfunnsmessige hensyn» i form av verdiskapning. Elleve millioner var hele summen eksporten av blåskjell til EU sto for i 2006,1) og kun 69 årsverk var involvert (reduksjon i sysselsettingen på 41 % fra 2005)2). Det kan dermed ikke hevdes at den samfunnsøkonomiske konsekvensen av å ikke eksportere skjell er vesentlig.

Også Fiskeridirektoratet slår fast at næringen har «svært lav verdiskapning».2) Videre har næringen kostet offentlig innsats og midler i form av støtteordninger (Innovasjon Norge)3) og i form av overvåkning av og opprydding i miljøproblemer, som er et vesentlige i næringen).

Konklusjonen blir at man neppe taper samfunnsøkonomisk ved å la være å eksportere blåskjell. Man kan også spørre seg om de få arbeidsplasser det er snakk om ikke med fordel burde kunne gis omstillingsmidler til å komme seg ut av en ulønnsom næring.

Mattilsynets begrunnelse av 28.02.08, inneholder følgende formulering: «En avvikling av bruk av biologiske testmetoder (…) vil innebære ulik praksis i Norge og EU, og vil ikke være i tråd med våre forpliktelser gjennom EØS- avtalen» Det kan imidlertid neppe anses som en «fopliktelse» av Norge å eksportere blåskjell. Videre sier Mattilsynet at avslag av rutinetestene vil «få store følger for eksporten av norske skjell». Som vist over vil imidlertid ikke denne følgen med rimelighet hevdes å gå ut over et «berettiget samfunsmessig hensyn».

NOAH mener ikke at lønnsomhet som «samfunnsmessig hensyn» forsvarer smertevoldende dyreforsøk. Men NOAH mener at dersom ulønnsom og marginal næringsvirksomhet skal defineres som «berettiget samfunnsmessig hensyn» og dermed – endog i mangel av vitenskapelige hensyn – skal forsvare smertevoldende dyreforsøk, vil dette i realiteten bety at forsøksdyr dessverre mangler det vern NOAH mener lovteksten i dyrevernloven og forsøksdyrforskriften har tiltenkt dem.

NOAH mener følgelig at FDU/Mattilsynet i denne saken feiltolker adgangen til å gi tillatelse til smertevoldende dyreforsøk etter forsøksdyrforskriftens § 8, og ber om at Mattilsynet revurderer den foreliggende tillatelsen fra FDU.

NOAH ber om at klagen får oppsettende virkning, og at Mattilsynet iverksetter dette.

NOAH – for dyrs rettigheter

Siri Martinsen
veterinær

Kilder: 1) «Slik får vi en lønnsom skjellnæring?», Innovasjon Norge, innlegg på Skjellkonferansen 2007, Rica Hell Hotell 23-24 mars 2007; 2) Blåskjelloffensiven 2008 – sluttrapport, Fiskeridirektoratet Fisk- og havbruksavdelingen, mai 2009; 3) Kilde 1) og http://www.nifes.no/index.php?page_id=273&article_id=508.

Bli medlem