NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Ikke stjel dyrs organer… 4. okt 2007

Ikke stjel dyrs organer – si nei til xenotransplantasjon

23. januar gikk høringsfristen ut for Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å tillate xenotransplantasjon som behandlingsmetode i Norge. Men du kan fortsatt være med å påvirke behandlingen i departementet; skriv inn protester slik at departementet ser motstanden mot å bruke dyr til «reservedels»-fabrikker.

Xenotransplantasjon innebærer å transplantere vitale organer fra levende griser til mennesker. Behandlingsmetoden har så langt vært mislykket. Tusenvis av dyr har måttet bøte med livet i smertefulle forsøk, og flere vil gjøre det hvis forslaget blir vedtatt. NOAH, Dyrebeskyttelsen og De Grønne står bak oppropet som du kan signere for å stoppe dette.

Paradoksalt nok er livsstilssykdommer blant annet grunnet store inntak av animalske produkter en av årsakene til behovet for organtransplantasjoner. Dyr er ikke reservedelsfabrikker, men følende individer med egenverdi. Støtt kampanjen og protester mot Helse- og omsorgsdepartementets planer om å tillate dette dyreplageriet i Norge: Signer oppropet mot xenotransplantasjon

Hva er xenotransplantasjon?

Xenotransplantasjon betyr transplantasjon av organer og vev fra en art til en annen – for eksempel fra gris til menneske. Det kan også bety at organer, vev eller kroppsvæsker fra et menneske har hatt kontakt med levende celler, vev eller organer fra dyr. Det er først og fremst griser man har tenkt å ta organer fra. Xenotransplantasjon innebærer også at grisene genmanipuleres – dvs. tilføres menneskelige gener for å bli ”bedre tilpasset som donordyr”. Kloning av grisene er også aktuelt

Hva innebærer xenotransplantasjon for dyrene?

Forsøk med xenotransplantasjon har allerede krevd livet til tusenvis av dyr, og vil kreve langt flere dersom det blir tillatt som behandlingsmetode. Dette er i strid med Stortingets målsetning fra 2003 om en reduksjon av antallet dyr som brukes i forsøk.

Alle dyr har egenverdi

Med xenotransplantasjon mister de denne egenverdien, og blir ”reservedelsfabrikker”. Forsøkene er i seg selv svært smertefulle og belastende for dyrene. I tillegg vil levemiljøet være restriktivt og plassbegrenset. Grisene blir genmanipulert og må vokse opp i kunstige omgivelser for ikke å bli ”forurenset” av bakterier. Livet som organdonor fratar dyrene mulighet til naturlig atferd, og fører til psykiske og fysiske lidelser. Også hamstere og kaniner har blitt utsatt for smertefulle og dødelige eksperimenter med xenotransplantasjon. De såkalte ”prekliniske” forsøkene gjøres ved at organer fra griser blir transplantert til primater som har et immunsystem som ligner mest på menneskets. Dette har medført store lidelser for de involverte dyrene, og ingen har overlevd. Primater brukes ikke som forsøksdyr i Norge i dag, men det finnes ikke noe forbud mot det i norsk lov.

Konsekvenser for mennesker

I løpet av de siste hundre årene har det vært gjort flere forsøk på organtransplantasjon fra dyr til mennesker. Alle har vært mislykkede. Det finnes ingen beviser for at xenotransplantasjon kan fungere som behandlingsmetode. Slik transplantasjon medfører også risiko for overføring av livsfarlige virus, både til organmottakeren og resten av samfunnet. Man vet i dag at griser blant annet er bærere av retrovirus, et HIV-lignende virus som finnes i arvematerialet deres. Ukjente virus kan også dukke opp. For å forhindre at menneskekroppen støter fra seg de fremmede organene, må organmottakeren innta store mengder immundempende medisiner. Dette gjør det igjen lettere for virus å angripe kroppen.

Xenotransplantasjon er uetisk

I høringsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet står det at xenotransplantasjon skal utføres på en ”etisk forsvarlig måte”, og at det skal sikres ”god dyrevelferd for dyrene som brukes”. Samtidig innrømmes det at dyrene kommer til å bli utsatt for frykt og smerte. Det er en etisk selvmotsigelse at vi oppfatter dyr som så like mennesker at vi benytter dem som modeller for oss selv, og samtidig tillater oss å utsette dem for lidelser vi aldri ville påført mennesker. Dyrene skal beskyttes av dyrevernloven, men den forbyr bare unødvendig lidelse. Dersom xenotransplantasjon godkjennes som behandlingsmetode, vil dyrenes lidelse defineres som nødvendig. Dette til tross for at ingen vet om metoden vil kunne brukes som behandling. Xenotransplantasjon vil bety en utvidelse av utnyttingen av dyr i vårt samfunn. Den innebærer nok en krenkelse av dyr for å redde menneskeliv for enhver pris.

NOAH krever at
• Xenotransplantasjon forbys på etisk grunnlag.
• Stortinget og Landbruksdepartementet overholder sin egen målsetning om å redusere
bruken av forsøksdyr, ikke øke den.
• Det satses på alternative løsninger når det gjelder problemet med organmangel:
o Forebygging (det økte behovet for organer skyldes blant annet livsstilssykdommer),
o organdonasjon,
o stamcelleterapi
o kunstige organer.

Bli medlem