NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Historisk seier 13. jan 2013

Historisk seier

Fra mandag 11. mars 2013 ble det forbudt å selge og importere dyretestet kosmetikk i Norge og andre land innenfor EU og EØS. Dette er en lenge etterlengtet seier for dyrene, som NOAH også har kjempet for i over 20 år.

Et lenge etterlengtet forbud

NOAHs kosmetikkansvarlige Linn Jakhelln på markering med Body Shop 11. mars.

Mandag 11.mars er en historisk dag for forsøksdyr verden over. For første gang eksisterer det et forbud mot salg av dyretestede produkter innenfor et helt marked. Sluttdatoen har vært planlagt siden EUs kosmetikkdirektiv ble innført i 2003, men på grunn av lobbyisme fra kosmetikkprodusenter har man likevel lenge vært redd for at forbudet ville bli utsatt.

Forbudet som ble innført i år er siste ledd i en gradvis overgang som har pågått i flere år. Første ledd i utfasingen var forbudet mot dyretesting av ferdige produkter i 2004. Det neste steget kom 11. mars 2009, da det også ble ulovlig å teste ingredienser på dyr, og selge produkter hvor ferdig produkt eller ingrediens var testet på dyr – med unntak av tre typer dyretester (reproduksjonsgiftighet, giftighet ved gjentatt dose og giftighetsmekanisme). Dette unntaket innebar dessverre at man fortsatt kunne utføre smertevoldende forsøk for kosmetikktesting, men disse måtte utføres utenfor EU og være definert under de tre unntakene. Det er en stor seier for dyrene at det endelige forbudet mot alle former for dyretesting av kosmetikk og salg av slik kosmetikk nå har trådt i kraft.

“For første gang eksisterer det et forbud mot dyretestet kosmetikk innenfor et helt marked.”

Lang kamp

Forbudene har imidlertid ikke kommet på plass av seg selv. Helt siden starten av 1990-tallet har NOAH og andre europeiske dyrerettighetsorganisasjoner kjempet for at denne dagen skulle komme. Tidlig på 1990-tallet samlet NOAH inn underskrifter for forbudet sammen med The Body Shop. Lignende kampanjer ble holdt over hele Europa. Det var kun håndskrevne signaturer som gjaldt, og NOAHs aktive gikk rundt i gatene for å få med tusener på tusener av nye signaturer. NOAHs kanin-maskot har stått på Karl Johan mange lange dager for å dele ut informasjon om dyretesting. Det første vedtaket om forbud kom i EU allerede i 1993 og skulle innføres i 1998, men allerede få år etterpå ble fristen utsatt til 2000 med begrunnelse at det ikke fantes alternativer. Dette skapte mye debatt – da flere firmaer allerede benyttet alternativer rutinemessig. I 1996 ble 50 000 norske underskrifter sendt inn til EU-parlamentet til støtte for forbudet – i alt ble fire millioner underskrifter fra hele Europa sendt inn. Flere aksjoner, markeringer og signatur-kampanjer fulgte i årene frem mot 2003, da forbudsteksten endelig ble vedtatt.

Men kampanjene har også måttet fortsette etter seieren i EU: Kosmetikkbransjen har lobbyert for utsettelse av hvert skritt – og spesielt den siste sluttdatoen har det vært mye usikkerhet rundt. I 2010 startet derfor NOAH en egen kampanje for at Norge skulle vedta et selvstendig import-forbud mot dyretestet kosmetikk; Den nye dyrevelferdsloven hjemler for å stanse import av produkter av dyreverngrunner, og dette er en helt ny mulighet i lovverket. Nok en gang begynte innsamling av underskrifter – og politisk arbeid. Flere partier har vært interessert i NOAHs forslag, og SV vedtok i sisteutkastet av sitt nye partiprogram forbud mot slik import. Imidlertid skulle det vise seg at det ikke var grunn til den bekymringen mange organisasjoner har hatt: En knapp måned før forbudet bekreftet EU at sluttdatoen ville overholdes.

“I alt ble fire millioner underskrifter fra hele Europa sendt inn til EU-parlamentet.”

Uklart fra Mattilsynet

Til tross for at 11. mars var en gledens dag for alle som jobber med dyrs rettigheter, var det noen som begynte å tvile på hva forbudet egentlig innebar. Blant annet skapte dette sitatet fra Mattilsynets rådgiver til NRK 7. mars både forvirring og skuffelse: «Totalforbudet mot dyretesting i kosmetikk får størst betydning for innovasjon, og for videreutvikling av eksisterende produkter. Kosmetikk som allerede er lovlig dyretestet, blir ikke stanset.»

Ut ifra Mattilsynets kommentar kan det se ut som om forbudet ikke vil ha noen konsekvenser for velkjente produkter som allerede har fantes på markedet lenge. Men også de kjente merkene må justere seg etter forbudet: Det er ikke slik at et produkt bare gjennomgår tester når det blir utviklet. Produkter går igjennom sikkerhetstester hver gang et nytt opplagsvolum blir produsert. Disse rutinemessige sikkerhetstestene på hvert volum må nå gjøres helt uten dyr på grunn av forbudet – og dette vil spare tusenvis av dyr årlig. Forbudet vil også selvsagt gjelde for både utviklingen og den påfølgende rutinetestingen av nyutviklede kosmetikkprodukter for Europa.

Fortsetter dyretesting utenfor EU/EØS

Denne type smertefulle hudtester er nå forbudt for kosmetikkformål i EU/EØS, men kan fortsatt utføres for kosmetikk som selges f. eks. i USA.

Et poeng som dessverre ikke kom frem i Mattilsynets sitat, er derimot relevansen av de store internasjonale produsentenes handlinger utenfor EU og EØS. For selv om de produktene som er å få kjøpt i Norge og Europa nå ikke vil være dyretestede, vil flere store internasjonale produsentene fortsette å selge dyretestede produkter til andre markeder. Kjøper man deres produkter, støtter man direkte et foretak som betaler for dyretesting.

Mest sannsynlig vil flere internasjonale produsenter opprette to produktlinjer. Den ene, som går til EU/EØS, vil ikke testes på dyr, mens en annen kan testes på dyr og selges for eksempel i USA, hvor det ikke finnes noe forbud, eller Kina, hvor dyretesting er påkrevd ved lov. Det raskt voksende og svært økonomisk attraktive kinesiske markedet har dessverre fått flere internasjonale produsenter som tidligere har vært strengt imot dyretesting, til å nå akseptere dette for å få tilgang til kinesiske forbrukere. For den bevisste forbruker vil det derfor fortsatt være aktuelt med JA- og NEI-lister over kosmetikkprodusenter.

Hvem sikrer at forbudet overholdes?

I Norge er det Mattilsynet som har ansvar både for kosmetikksikkerhet og dyrevelferd. Det er derfor de som har ansvaret for å kontrollere forbudet. Mattilsynet har imidlertid uttrykt både til NOAH og NRK at de ikke vil drive aktivt tilsyn av at forbudet overholdes. Dessverre vet alle organisasjoner som – i likhet med NOAH – opererer med lister over dyretestet kosmetikk, at dette er et område hvor det nettopp er et skrikende behov for kontroll.

NOAHs leder Siri Martinsen (t.h.) i debatt med Mattilsynets representant på NRK Morgennytt.

I forbindelse med NOAHs henvendelser til kosmetikkprodusenter og forhandlere har vi stadig blitt overrasket over produsentenes mangel på kunnskap om testrutinene av deres egne ingredienser. Om dette forbudet skal tas på alvor, mener vi det er nødvendig at Mattilsynet tar en opprensing i bransjen, og avkrever dokumentasjon fra alle produsenter på at de ikke bruker dyretestede ingredienser. Dette har ofte vært umulig for NOAH å oppdrive.

Uken før forbudet trådte i kraft tok NOAH kontakt med Mattilsynet for å høre om deres planer for sjekk av kosmetikkbransjen etter den viktige endringer som var forestående. Mattilsynet svarte da at de ikke hadde planer om kontroll – noe de også uheldigvis uttalte til media. Morgenen den 11. mars kom, og NOAH møtte Mattilsynet til debatt i NRKs Morgennytt og Nyhetsmorgen. I debattene syntes Mattilsynets vilje til å følge opp forbudet å tilta, og ikke minst fikk NOAH utover i uken samkjørt informasjonen om forbudet med Mattilsynet slik at uklarheter rundt forbudet kunne unngås. Det gjenstår fortsatt å presse på for at forbudet mot dyretesting skal bli prioritert av Mattilsynet, og NOAH vil gjøre sitt til at de forstår at dette er et område hvor forbrukerne ønsker og forventer de klare svarene som de hittil ikke har fått fra produsentene.

Kampen for forsøksdyrene fortsetter

Til tross for at Mattilsynet må merke press for å følge opp sjekk av kosmetikkprodusenter og importører i Norge, er forbudet en seier for alle som jobber for dyrs rettigheter. At dyrenes interesser tas hensyn til ved lov på denne måten, er et viktig fremskritt. Forhåpentligvis vil forbudet også ha en sterk signaleffekt overfor andre markeder.

Og det er nettopp de andre markedene NOAH og andre organisasjoner som har tatt del i denne seieren, nå vil fokusere på. NOAH vil fortsette arbeidet med å informere forbrukere om de mange produsentene som selger produkter for det norske og europeiske markedet, som fortsetter å benytte seg av dyreforsøk for andre markeder i verden. NOAHs JA- og NEI-lister vil nå utformes basert på dette kriteriet: Driver et firma dyreforsøk for å tjene penger i andre markeder enn Europa, eller har de lovet å drive uten dyretesting uansett marked? Det er også viktig å fokusere på dyretestingsfrie husholdningsprodukter, som dessverre ikke dekkes av Kosmetikkdirektivet. Og sist, men ikke minst, kan igjen hver og en som har bidratt med sin signatur og sitt engasjement for å få til EU-forbudet, igjen bidra når flere store kampanjer dras igang i anledning Forsøksdyrenes uke 2013. Målet denne gang er globalt forbud mot kosmetikktesting på dyr!

Signér for globalt dyretestingsforbud!

Signer kampanjen til Cruelty Free International og The Body Shop for et globalt forbud mot kosmetikktesting på dyr.

Spørsmål & svar

Etter lanseringen av dyretestingsforbudet mottok NOAH et ras av spørsmål om hva dette egentlig innebærer: Kan man stole på forbudet? Hva betyr det i praksis? Er det smutthull? Her har vi samlet noen av de hyppigste spørsmålene – og NOAHs svar.

Vil all kosmetikk som selges  11. mars 2013 være garantert ikke dyretestet?

All kosmetikk som er produsert fra denne datoen skal være garantert ikke dyretestet. Dessverre åpner særlig den norske oversettelsen av forskriften for at kosmetikk kan selges ut etter denne datoen dersom den er dyretestet før 11.3.2013, men EU-direktivet tilsier at disse testene da ikke skal være gjort innenfor EU – slik at begge disse forhold må kunne dokumenteres.

Kan sminken i Norge og EU, eller ingrediensene i den, ha vært testet på dyr i utlandet?

Nei, dette forbudet innebærer at det blir ulovlig å selge produkter i EU/EØS som inneholder ingredienser som har vært testet på dyr, uansett hvor i verden denne testingen måtte foregå.

Er alle kosmetikkprodukter som selges i Norge OK å kjøpe nå?

Nei, for firmaer vil fortsatt kunne produsere varer basert på dyretesting for andre markeder i verden enn EU/EØS. Men man kan selvsagt håpe at de finner det mer effektivt å bare produsere varer uten dyreforsøk istedenfor å ha flere ulike produksjonslinjer. Et problem i denne sammenhengen er at Kina som marked krever dyretesting. Det er derfor NOAHs JA- og NEI-lister fortsatt er relevante. På NEI-listen står de firmaene som ikke kan garantere at de ikke tester på dyr for markeder utenfor Europa, samt de som selger i Kina.

Hvorfor gjelder forbudet også for Norge, når vi ikke er med i EU?

EUs kosmetikkdirektiv er også gjeldende for EØS-landene, som Norge er en del av. Forbudet har vært planlagt lenge, og datoen for det endelige forbudet den 11.03.2013 kom inn i norsk lov med en forskrift som trådte i kraft allerede i 1995. Tilpasningen til dyretestingsforbudet ble ført inn i 2006.

Er produktene trygge når de ikke dyretestes?

Ja, tester uten dyr er ofte tryggere og sikrere enn tester basert på dyr: Cellekulturer og modeller som er mer relevante for mennesker benyttes som alterantiver. Det finnes mange alternativer til dyretesting, som ikke innebærer lidelse for verken dyr eller mennesker. Flere produsenter, fra NOAHs JA-liste, har aldri testet sine produkter på dyr.

Er det ikke allerede forbud mot dyretesting?

EU-forbudet mot dyretesting har blitt innført gradvis: 11.3.2004 ble det innført forbud mot testing av ferdige kosmetikkprodukter på dyr innenfor EU; 11.3.2009 ble det innført forbud mot testing av ingredienser til kosmetikk innenfor EU, samt forbud mot markedsføring og salg av dyretestede produkter og produkter med dyretestede ingredienser – med unntak av tre spesifiske tester. 11.3.2013 er det disse tre testene som ikke lenger er unntatt – og salg og markedsføring av produkter hvor dyretesting er involvert er ikke lenger tillatt.

Hva skjer med produkter på markedet som allerede er dyretestet?

Noen tror at dyretesting av en ingrediens eller et produkt er noe som gjøres kun en gang, og at det er denne ene gangen som avgjør hvorvidt et produkt eller en ingrediens anses som dyretestet eller ikke. Men produksjon av kosmetiske produkter og ingredienser krever jevnlig testing, for å sikre at hvert vareparti er sikkert å bruke for oss mennesker. Forbudet innebærer at produsenter som lager produkter for salg i EU/EØS ikke lenger kan benytte dyr når de gjennomfører disse rutinetestene, men må kunne vise til alternative tester for å vise at produktene er sikre.

Kan firmaer søke unntak fra dyretestingsforbudet?

En regel om unntak ligger inne i EU-direktivet; En ingrediens i kosmetikk kan unntas fra dyretestingsforbud dersom det forekommer alvorlige og uventede bivirkninger av ingrediensen som rammer mange mennesker, og den dessuten er vidt utbredt og ikke kan erstattes av en annen ingrediens. Det er med andre ord snakk om et ekstraordinært utbrudd av bivirkninger som er lite sannsynlig. Men firmaer kan ikke søke unntak. I slike tilfeller er det et land som søker om unntak for å dyreteste. Dette skal ikke være et smutthull.

Må ikke alle kjemikalier nå uansett dyretestes pga REACH?

REACH er en EU-regulering vedtatt i 2006, som innebærer at en rekke stoffer, både nye og «gamle», skal kartlegges og registreres på nytt. Alle som produserer et stoff må være del av en «registreringsgruppe» for det aktuelle stoffet – og sammen fyller ut et skjema om stoffets virkninger. Det er utfyllingen av dette skjemaet som kan føre til dyreforsøk. Et viktig poeng er at REACH-regelverket spesifiserer at for ingredienser i kosmetikk, har kosmetikkdirektivet forrang og at dyretester ikke skal utføres for slike stoffer. Dette burde være førende, men noen frykter at det blir gråsoner. For eksempel vil et firma (som produserer noe annet enn kosmetikk) i en registreringsgruppe kunne utføre en dyretest som de selv betaler for, og dyretestingsfrie firmaer i samme gruppe kan da ses som «medskyldige» i dette. Det avgjørende punktet er at kosmetikktestingsforbudet overholdes slik det er spesifisert i REACH, og at REACH aksepterer data fra alterantive metoder som idag er i bruk. REACH innebærer definitivt kamp for å hindre at millioner av dyr blir offer for dyretester – men kosmetikktestingsforbudet er et verktøy for å redusere antall dyr brukt under REACH.

Kilder:

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do? uri=CELEX:32003L0015:EN:HTML; www.lovdata.no/cgi-wift/ ldles?doc=/sf/sf/sf-19951026-0871.html#6a; www.mattilsynet.no/kosmetikk/ikke_lenger_tillatt_aa_teste_kosmetikk_paa_dyr.8816; http://ec.europa.eu/consumers/ sectors/cosmetics/animal-testing/index_en.htm; www.eceae.org/pl/what-we-do/campaigns/reach/the-truth-about-reach-animal-testing: Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council of 18 December 2006 concerning the Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (REACH), 29.05.2007, Official Journal of the Euopean Union.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark, #1 2013.

Bli medlem