Har du spørsmål om forbudet mot dyretestet kosmetikk?

I 2013 innførte EU forbud mot kosmetikktesting på dyr - og gjennom EØS-avtalen omfatter dette også Norge.

NOAH har ikke uventet mottatt mange henvendelser i forbindelse med forbudet mot salg og import av dyretestet kosmetikk og hudpleieprodukter i EU og EØS. Under kan du lese svar på de vanligste spørsmålene. Flere spørsmål vil ha lignende svar fordi de er ganske like – men vi har tatt de med likevel for å være tydelige:

Vil all kosmetikk som selges den 11. mars være garantert ikke dyretestet?

All kosmetikk som er produsert fra denne datoen skal være garantert ikke dyretestet. Dessverre åpner den norske forskriften for at kosmetikk kan selges ut etter denne datoen dersom de er dyretestet før 11.3.13, men EU-direktivet tilsier at disse testene da ikke skal være gjort innenfor EU – slik at begge disse forhold må kunne dokumenteres.

Vil det være lov å selge kosmetikk som er testet før 11. mars 2013?

Ja, den norske forskriften åpner for dette. Direktivet åpner ikke for det på samme klare måte, men testene må uansett være gjort utenfor EU og før 11.3.13. De tre testene som det ble ulovlig å få utført fra og med 11.3.13 – reproduksjonstoksisitet, toksikokinetikk og langtidsgiftighet – har allerede vært ulovlig å utføre innenfor EU fra 11.3.09.

 

Gjelder den nye loven også for husholdningsprodukter?

EU-direktivet og den norske forskriften gjelder kosmetikk og hudpleieprodukter. Det gjelder dessverre ikke husholdningsprodukter (oppvaskmiddel, rengjøringsmidler etc.) og heller ikke andre dyretestede varer (medisin, tilsetningsstoffer, gifter el.l.). Dette betyr at f.eks. husholdningsprodukter som selges i Norge fortsatt kan ha vært testet på dyr. Les mer om dette på NOAHs informasjonssider om kosmetikk.

Blir det bøter om noen selger dyretestet kosmetikk fra og med 11. mars?

EU-direktivet fastslår at medlemslandene selv skal kontrollere at direktivet overholdes. Brudd på kosmetikkforskriften har samme strafferamme som brudd på kosmetikkloven: «bøter eller fengsel inntil eitt år eller begge delar». Å selge ulovlig dyretestet kosmetikk kan medføre straff i henhold til denne loven.

Vil Norge nå slutte å importere produkter fra L`Oreal og andre merker som er kjente for dyretesting?

Nei, dette forbudet innebærer at produsenter som nå selger til EU/EØS skal ha innført alternative testmetoder for dette markedet. Dette er et krav som er blitt innført gradvis, i en prosess som har vart over flere år. Datoen for dette forbudet har vært oppført i norsk lov siden 2006, og bør derfor ikke komme som en overraskelse på produsentene. L´Oreal og andre store produsenter har tilpasset seg dette og må bruke alternativer for varer som selges i Europa. Selv om varene skal være produsert uten dyreforsøk, er det ikke noe krav om at firmaene som produserer dem ikke skal teste på dyr noe sted i verden:  L´Oreal og andre merker som er kjent for dyretesting vil fortsatt kunne produsere varer basert på dyretesting for andre markeder i verden – men det er å håpe at de finner det mer effektivt å bare produsere varer uten dyreforsøk istedenfor å ha flere ulike produksjonslinjer. Et problem i denne sammenhengen er at Kina som marked krever dyretesting; Alle som både selger i Europa og Kina må nå ha nettopp to produksjonslinjer: en uten dyretester og en med (i Kina). Det er derfor NOAHs JA- og NEI-lister fortsatt er relevante: På NEI-listen står de firmaene som ikke kan garantere at de ikke tester på dyr for markeder utenfor Europa, og de som selger i Kina – og dermed bekrefter at de tester på dyr.

 

Er alle kosmetikkprodukter som selges i Norge OK å kjøpe nå?

Merker som er listet opp på ulike «NEI-lister» for produsenter som tester på dyr, vil fortsatt selge sine produkter i EU og Norge – men de produktlinjene som selges i dette markedet må etter 11.3.13 være produksert på en etisk måte uten dyretesting. Imidlertid er det flere av disse firmaer som velger enten å teste på dyr for markeder som ikke har de samme restriksjoner som Europa (f.eks. USA) eller de velger å selge i markeder som krever dyretesting av kosmetikk (dette gjelder Kina). Derfor vil NOAH fortsatt operere med en JA- og NEI-liste: De produsentene du finner på JA-listen kan garantere at de ikke tjener penger på å plage dyr noe sted i verden, mens de produsentene som står på NEI-listen fortsatt velger å bruke dyretesting andre steder i verden, selv om de må produsere uten dyretester for det Europeiske markedet.

Vil det være lov å teste kosmetikken i andre land, og så selge den i Norge?

Nei, dette er nettopp det markedsføringsforbudet går er ment å forhindre. Unntaket er de tre siste testene utført utenfor EU før 11.3.13.

Hvordan vil Norge sjekke at produsentene følger loven?

I Norge det Mattilsynet som har ansvar både for kosmetikksikkerhet og dyrevelferd, og det er derfor de som har ansvaret for å kontrollere forbudet. Mattilsynet har imidlertid uttrykt både for NOAH og til NRK at de  ikke vil drive aktivt tilsyn av at forbudet overholdes. NOAH har oppfordret Mattilsynet om å ta dette ansvaret på alvor, og starte en tilsynskampanje i forbindelse med forbudet. Likevel er det også produsentenes eget ansvar å produsere sine produkter i samsvar med det gjeldende lovverket. Kosmetikkleverandørenes forening sendte ut pressemelding 12.3.2013 om at de selvfølgelig vil følge loven. Likevel er dette er et kritisk punkt som er viktig å følge opp for Mattilsynet. NOAH har opplevd at firmaer har problemer med dokumentasjon på påstander om at de ikke dyretester – nå kan Mattilsynet kreve slik dokumentasjon for at produktet skal være lovlig å selge.

 

Har det ikke vært forbudt med dyretesting før også?

EU-forbudet mot dyretesting har blitt innført gradvis: 11.3.2004 ble det innført forbud mot testing av ferdige kosmetikkprodukter på dyr innenfor EU; 11.3.2009 ble det innført forbud mot testing av ingredienser til kosmetikk innenfor EU, samt forbud mot markedsføring og salg av dyretestede produkter og produkter med dyretestede ingredienser – med unntak av tre spesifiske tester. 11.3.2013 er det disse tre testene som ikke lenger er unntatt – og salg og markedsføring av produkter hvor dyretesting er involvert er ikke lenger tillatt.

Hvorfor samarbeider NOAH med The Body Shop?

I 1993 tok The Body Shop International initiativ til en Europeisk underskriftskampanje mot kosmetikktesting, og NOAH var samarbeidspartner i Norge. NOAH og TBS samlet inn over 50 000 norkse underskrifter som ble levert til EU. Siden dette har NOAH og TBH hatt jevnlige felles kampanjer mot dyretesting. Da TBS ble kjøp opp av L´Oreal, hadde NOAH møte med TBH og fikk garantier for at dette ikke skulle ha noe å si for deres policy på dyretesting. Forbrukere og NOAH har likevel vært bekymret for om eventuelt overdskudd til L´Oreal vil gavne produksjon av dyretestet kosmetikk. NOAH har hatt en kontinuerlig dialog med TBH om dette, og i 2013 har TBH bekreftt at penger som kommer inn via deres selskap kun skal benyttes til produksjon og utvikling av ikke-dyretestet kosmetikk. Fra 11.2.13 må også L´Oreal ha dyretestingsfrie produksjonslinjer for Europa og produsere kosmetikk som ikke er testet på dyr. Imidlertid kan de ikke ennå garantere – imotsetning til TBH – at deres produksjon er dyretestingsfri andre steder i verden. TBH vil derfor være på NOAHs JA-liste, mens L´Oreal foreløpig er på vår NEI-liste.

Støtter ikke NOAH L´Oreal når dere samarbeider med The Body Shop?

Nei. NOAH boikotter L´Oreal fordi de f.eks. selger i Kina – og dermed garantert dyretester produkter for dette markedet. L´Oreal er på NOAHs NEI-liste. The Body Shop har en dyretestingfri policy, garanterer overfor NOAH at eventuelt overskudd til L´Oreal fra deres salg går til utvikling og implementering av alternativer og driver aktive kampanjer mot dyreforsøk. Derfor står de på NOAHs JA-liste. NOAH er enig i  at det er en problematisk situasjon ar The Body Shop nå er eid av L´Oreal, men mener dilemmaet best løses ved å være åpen om at vi har et helt motsatt forhold til de to firmaene – denne løsningen har også de internasjonale organisasjonene som jobber mot dyretesting valgt.

Kan ingrediensene i sminken man får kjøpt i Norge og EU ha vært testet på dyr i utlandet?

Nei. Dette forbudet innebærer at det blir ulovlig å selge produkter i EU/EØS som inneholder ingredienser som har vært testet på dyr, uansett hvor i verden denne testingen måtte foregå. Likevel kan internasjonale produsenter opprette to produktlinjer av samme vare, der den ene linjen ikke testes på dyr, og går til EU/EØS, mens en annen kan testes på dyr og selges for eksempel i USA eller Kina.

Vil alle butikkjedene som selger sminke av produsenter som ikke tar avstand fra dyretesting stenge?

Nei, dette forbudet innebærer ikke at man vil stenge parfymerier/butikker eller trekke produkter fra markedet. Derimot innebærer det at produsenter som nå selger til EU/EØS skal ha innført alternative testmetoder for dette markedet. Dette er et krav som er blitt innført gradvis, i en prosess som har vart over flere år. Datoen for dette forbudet har vært oppført i norsk lov siden 2006, og bør derfor ikke komme som en overraskelse på produsentene. Dersom noen produsenter derimot skulle la være å rette seg etter loven, og dyreteste sine produkter utenfor Europa etter 11.3.2013 for så å importere disse samme produktene til Europa for salg, skal produktene tas ut av hyllene hvis lovbruddet blir oppdaget.

Er det sant at dette forbudet bare vil gjelde nyutviklede produkter, slik Mattilsynet antydet?

Nei, dette stemmer ikke – og dette har vært unøyaktig fremstilt i media. Forbudet vil gjelde alle kosmetiske produkter som produseres og selges i EU/EØS. Det er ikke slik at f.eks. en bestemt krem bare gjennomgår tester når den blir «oppfunnet» første gang. Kremen går igjennom sikkerhetstester også etter at produktets formula er ferdig utviklet: Hver gang en ny «batch» – et nytt opplagsvolum – blir produsert (d.v.s. hver gang man trenger mer krem til markedet), må denne batchen sikkerhetstestes for å sikre at ikke det har skjedd en produksjonsfeil med kremen som gjør den mindre sikker for forbruker. Disse rutinemessige sikkerhetstestene på hver batch må nå gjøres helt uten dyr på grunn av forbudet – og dette sparer tusenvis av dyr årlig. Forbudet vil også selvsagt gjelde for både utviklingen og den påfølgende rutinetestingen av nyutviklede kosmetikkprodukter for Europa.

Hva vil skje med produkter som allerede finnes på markedet, disse har jo allerede vært dyretestet og trengs vel ikke å testes igjen? Dersom disse fortsetter å selges, kan dette da egentlig sees på som en seier?

Jo, det er en viktig seier at dyretesting av kosmetiske produkter, og ingrediensene  i disse, nå vil opphøre for det europeiske markedet. Nettopp på grunn av at hver batch med krem, mascara, lebestift eller shampo må sikkerhetstestes rutinemessig – selv om produktet lages etter en allerede sikkerhetstestet og kjent oppskrift, utgjør dyretestingsforbudet en reell forskjell. Dyretesting skal nå ikke være del av produksjonslinjene til produktene – verken for de «gamle» oppskriftene eller eventuelle nye oppskrifter. Flere av de gamle oppskriftene har som sant vært produsert i produksjonslinjer hvor dyretester var inkludert før – men disse har nå måttet legge om produksjonslinjene for produkter som selger i Europa. Noen kanskje tror at dyretesting av en ingrediens eller et produkt er noe som gjøres kun en gang, og at det er denne ene gangen som avgjør hvorvidt et produkt eller en ingrediens anses som dyretestet eller ikke. Dette blir feil. Produksjon av kosmetiske produkter og ingredienser krever jevnlig testing, for å sikre at hvert vareparti er sikkert å bruke for oss mennesker. Det nye forbudet innebærer at produsenter som lager produkter for salg i EU/EØS ikke lenger kan benytte seg dyr når de gjennomfører disse rutinetestene, men må kunne vise til alternative tester for å vise at produktene er sikre. Dette er absolutt en seier for de tusener av dyr som ikke lenger vil måtte lide under produksjonen av disse kosmetiske produktene.

Derfor er det heller ikke slik at f.eks. en ingrediens kan anses som dyretestet fordi noen ett eller annet sted i verden har testet ingrediensen på dyr i en sammenheng; Forskere har giftighetstestet vann, eddik, salt etc på dyr i ulike (mer eller mindre meningsløse) sammenhenger. Det er ikke dermed sagt at man må unngå å bruke vann, eddik eller salt i kosmetikk (eller mat) for å å si at det man lager ikke er dyretestet: Det handler om hvordan de aktuelle ingrediensene og produktene produseres og sikkerhetstestes kontinuerlig av komsetikkfirmaene selv: De er nødt til å legge frem egen dokumentasjon for egne varer/varepartier – og disse skal nå basere seg på tester uten dyr.

Hvorfor er NOAH positive til dette forbudet når de fleste kosmetiske produkter uansett inneholder ingredienser som har vært dyretestet tidligere?

Se svaret over: Der er ikke slik at f.eks. en ingredisens kan anses som dyretestet fordi noen ett eller annet sted i verden har testet ingrediensen på dyr i en sammenheng; Forskere har giftighetstestet vann, eddik, salt etc på dyr i ulike (mer eller mindre meningsløse) sammenhenger. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan bruke vann, eddik eller salt i kosmetikk (eller mat) for å å si at det man lager ikke er dyretestet: Det handler om hvordan de aktuelle ingrediensese og produktene produseres og sikkerhetstestes av komsetikkfirmaene selv: De er nødt til å legge frem egen dokumentasjon for egne varer/varepartier – og disse skal nå basere seg på tester uten dyr.

Hvorfor gjelder dette forbudet også for Norge, når vi ikke er med i EU?

EUs kosmetikkdirektiv er også gjeldende for EØS-landene, som Norge er en del av. Forbudet har vært planlagt lenge, og datoen for at det endelige forbudet den 13.03.2013 kom inn i norsk lov med en forskrift som trådte i kraft allerede i 1995: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19951026-0871.html#6a. Tilpasningen til dyretestingsforbudet ble ført inn i denne forskriften i 2006.

Brukes dyretesting fortsatt innenfor medisinsk forskning?

Ja. Dette forbudet gjelder dessverre bare for dyretesting i forbindelse med produksjon av kosmetikk og hudpleieprodukter. Testing av husholdningsprodukter, medisiner, gifter etc. trengs det fortsatt mye kampanjearbeid for å utfase til fordel for alternativer.

Vil sminken bli dyrere nå som produktene skal ha vært testet på andre måter enn ved dyretesting?

Det er det ingen grunn til å tro: Mange alternative metoder (cellekulturer, kjemiske analyser etc) er tvert imot billigere å utføre når de først er implementert, enn det dyreforsøk er. Det vil sannsynligvis ikke bli noen forskjell for forbruker.

Vil store internasjonale merker som L`Oreal fortsette å teste de produktene som skal selges utenfor EU og EØS?

Ja, det vil sannsynligvis mange gjøre. Mest sannsynlig vil internasjonale produsenter opprette to produktlinjer, der den ene ikke testes på dyr, og går til EU/EØS, mens en annen kan testes på dyr og selges for eksempel i USA, hvor det ikke finnes noe lovverk på dette, eller Kina, hvor dyretesting er påkrevd ved lov. Det raskt voksende og svært økonomisk attraktive kinesiske markedet har dessverre fått flere internasjonale produsenter som tidligere har vært strengt imot dyretesting, til å nå akseptere dette. NOAH oppfordrer forbrukere til å boikotte alle produsenter som gjennomfører eller godtar dyretesting noe sted i verden, og våre JA- og NEI-lister er derfor fortsatt aktuelle. Men EU-forbudet er et viktig signal til disse firmaene, og legger press på dem – og det må forbrukerne også fortsette å gjøre.

Hvem skal produsentene teste på om de ikke kan teste på dyr – er det slik at produktene ikke er trygge nå?

Nei, tvert i mot er tester uten dyr ofte tryggere og sikrere enn tester basert på dyr: Cellekulturer og modeller som er mer relevante til mennesker benyttes som alterantiver. Det finnes mange alternativer til dyretesting, som ikke innebærer lidelse for verken dyr eller mennesker. Flere produsenter, som for eksempel The Body Shop, har aldri testet sine produkter på dyr. For mer informasjon om alternative testmetoder, se våre nettsider om kosmetikk http://www.kosmetikk.info/informasjon/alternativene/

Mener NOAH at kampen for forsøksdyrene nå er over?

Nei, det mener vi på ingen måte. Dyretesting er fortsatt utbredt både innenfor medisinsk forskning og utvikling av ulike typer produkter, som for eksempel husholdningsprodukter, også i EU/EØS. I land utenfor EU og EØS vil det fortsatt også være lov å dyreteste kosmetiske produkter og ingrediensene i disse. Et land som vil fortsette å kreve dyreverneres oppmerksomhet i tiden fremover, er Kina, med sitt rasktvoksende marked, hvor dyretesting av kosmetiske produkter er påkrevd ved lov. Så lenge dyretesting fortsatt praktiseres, vil NOAH vil fortsette vårt arbeid for at det skal bli slutt dette.

Hva er bakgrunnen for dette forbudet?

Dette forbudet har vært planlagt lenge, og er siste ledd i en gradvis overgang som har pågått siden forbudet mot dyretesting av ferdige produkter i 2004. Forbudet ble tidfestet allerede i Kosmetikkforskriften fra 1995., men man har lenge vært redd for at det ville bli utsatt grunnet press fra produsentene. Du finner mer detaljert informasjon om regelverket og den gradvise innføringsprosessen på våre kosmetikk-sider. http://www.kosmetikk.info/informasjon/regler-om-kosmetikktesting/

Bakgrunnen er over 20 års arbeid fra dyrerettighetsorganisasjoner over hele Europa – inkludert NOAH. Du kan lese mer om NOAHs arbeid mot dyretesting her: http://www.kosmetikk.info/noahs-arbeid/

Mattilsynet har sagt i media at de jobber med kriterier for å søke unntak fra dyretestingsforbudet – kan firmaer lure seg unna ved å søke unntak?

Dette er unøyaktig fremstilt i media. En regel om unntak ligger inne i EU-direktivet; En ingrediens i kosmetikk kan unntas fra dyretestingsforbud dersom det forekommer alvorlige og uventede bivirkninger av ingrediensen, og den dessuten er vidt utbredt og ikke kan erstattes av en annen ingrediens. Det er med andre ord snakk om et ekstraordinært utbrudd av bivirkninger som er lite sannsynlig. I et slikt tilfelle er det heller ikke firmaer som søker om unntak, men et land som søker EU /EØS om unntak til å dyreteste. Dette skal ikke være et smutthull.

Jeg har hørt at noe som kalles REACH-programmet egentlig gjør dyretestingsforbudet verdiløst, og at alle firmaer som produserer kosmetikk og andre varer nå må dyreteste for å bli godkjent?

REACH («Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemical substances») er en EU-regulering vedtatt i 2006 (EC 1907/2006). Reguleringene pålegger større sikkerhetsdokumentasjon i forhold til mennesker og miljø for alle som produserer kjemikalier (vidt definert) – noe som betyr at både nye og «gamle» stoffer skal kartlegges og registreres på nytt. Programmet for kartlegging av eksisterende stoffer går fra 2009 til 2018. Det er estimert av EU selv og organisasjonen European Coalition to End Animal Experiments at REACH risikerer å benytte 13-54 millioner forsøksdyr.

Det er spesielt rettet kritikk mot at alternativer ikke er påkrevd i større grad og at dyretester nevnes som det foretrukne. På bakgrunn av kritikk er det gjort endel endringer i REACH slik at alternativer vektlegges i teksten, men det er forstatt uklart hvordan praksis vil se ut. Blant annet sier reglene at: «In order to avoid animal testing, testing on vertebrate animals for the purposes of this Regulation shall be undertaken only as a last resort. It is also necessary to take measures limiting duplication of other tests.» Dette burde bety at alle alterantivene som nå benyttes i kosmetikktesting, bør få anvendelse også innenfor andre områder. Videre står det at: «The use of animals should be avoided by recourse to alternative methods validated by the Commission or international bodies, or recognised by the Commission or the Agency as appropriate to meet the information requirements under this Regulation. (…) In particular for human toxicity, information shall be generated whenever possible by means other than vertebrate animal tests, through the use of alternative methods, for example, in vitro methods or qualitative or quantitative structure-activity relationship models or from information from structurally related substances (grouping or read-across).» Imidlertid er det en stor treghet i EU når det gjelder å godkjenne alternativer selv i de tilfellene der de er beviselig både tryggere og mer effektive enn dyretester. Hvike alterantiver som faktisk vil tas i bruk under REACH er derfor fortsatt et åpent spørsmål.

REACH krever at alle som produserer stoffer må være del av en «registreringsgruppe» for det stoffet – som samlet sender inn informasjon om stoffets virkninger. Det er utfyllingen av dette skjemaet som kan føre til dyreforsøk. I mange tilfeller vil det være historiske data – data for bruk hos mennesker, tidligere dyreforsøk etc. som etterspørres, slik at man benytter publisert litteratur for å fylle ut skjemaet. Reglene sier også at firmaer som har gjort dyretester på et stoff er pålagt å offentliggjøre disse, slik at eksisterende data skal kunne brukes til utfylling av REACH-skjemaene: » To reduce testing on vertebrate animals, data sharing is required for studies on such animals.» Reglene sier at et medlem av gruppen kan velge å påta seg kostnadene ved testing alene for hele gruppen. Man kan derfor se for seg en situasjon hvor et firma (som produserer noe annet enn kosmetikk) ønsker å betale for dyretester og sitter i samme gruppe som et kosmetikkproduserende firma som ikke dyretester. Imidlertid er det et spørsmål om dyretestingsfrie firmaer kan velge bort å bruke data fra andre firmaer i deres «gruppe», og isteden fylle i data fra dyrefrie tester. Det bør ligge til grunn at de kan dette, og reglene sier at et gruppe-medlem kan la være uenig med data gitt av andre – men det gjenstår å se hvordan dette praktiseres.

Dersom det mangler data for å fylle ut deler av skjemaet, kan altså dyretester være aktuelle. Ut i fra REACH regelverket er det noen steder foreslått dyretester som det foretrukne for å gi den etterspurte informasjon, mens det andre steder står åpent hvilke tester som benyttes. Det er også en rekke regler for kriterier som gjør at tester likevel kan utelates, og det er også regler for hvordan alternative metoder kan benyttes. Til sammen utgjør regelverket et meget komplisert nettverk av jus – som teoretisk både burde kunne åpne for at selskaper som ønsker å benytte data fra alternativer kan gjøre dette, men som samtidig åpner for dyretester som ikke burde vært gjort.

Et viktig poeng er at REACH-regelverket spesifiserer at for ingredienser i kosmetikk, har kosmetikkdirektivet forrang og at dyretester ikke skal utføres for slike stoffer: «A phase-out of testing on vertebrate animals for the purpose of protecting human health as specified in Directive 76/768/EEC should take place with regard to the uses of those substances in cosmetics.» Dette burde være førende, men noen frykter at det likevel blir gråsoner – som i tilfeller hvor andre firmaer som ikke produserer kosmetikk påtar seg kostander ved dyretesting selv og dyretestingsfrie firmaer i samme gruppe «henger med på lasset» der gruppen som helhet bruker det dyretestende firmaets informasjon for å få utfylt et punkt i skjemaet.

Det avgjørende er at forbudet overholdes slik det er spesifisert i REACH, ved at REACH aksepterer data fra alle de alternative metoder som idag er i bruk innenfor kosmetikkindustrien. Søknader om å utføre dyreforsøk under REACH skal være offentlige for publikum i 45 dager – dette gir også en liten mulighet for organisasjoner til å klage og komme med forslag om alternativer. Det avgjørende her er at de som vurderer søknadene og klagene er godt informert om alternativer og sørger for at dyreforsøk ikke gjøres dersom en produsent som ikke dyretester eller en organisasjon foreslår alterantiver som de faktisk bruker under kosmetikkdirektivet. Til nå har stoffer kun blitt «pre-registert» og i mai 2013 starter den reelle registreringen og godkjenningen av stoffer. Man går derfor inn i en tid hvor praksis vil vise om REACH i praksis respekterer sine egne regler om forrang for kosmetikkdirektivet og bruk av alternativer.

REACH innebærer definitivt en lang rekke kamper for å hindre at millioner av dyr blir offer for dyretester (først og fremst for alle andre produkter som ikke dekkes av kosmetikkdirektivet) – men kosmetikktestingsforbudet er i denne sammenheng et nyttig verktøy som må brukes for det det er verdt for å redusere antall dyr brukt under REACH. Det er på ingen måte verdiløst, og følger man REACH bokstavtro skal direktivet ha forrang – men erfaring viser at dyrevelferdsregler ikke bare må bli kjempet frem til vedtak, men at det også kreves kamp for at de skal praktiseres slik det er ment.

Kilder:

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:32003L0015:EN:HTML

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:32003L0015:EN:HTML

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=CELEX:31976L0768:EN:HTML

http://ec.europa.eu/consumers/sectors/cosmetics/animal-testing/index_en.htm

http://ec.europa.eu/consumers/sectors/cosmetics/files/doc/antest/sec_2004_1210_en.pdf

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19951026-0871.html#6a

http://www.lovdata.no/all/tl-20051221-126-003.html#21

http://www.thefactsabout.co.uk/content.asp?menuid=34&submenuid=154&pageid=113&menuname=The+Cosmetics+Directive+ban+on+animal+testing&menu=subsub

http://www.eceae.org/sv/what-we-do/campaigns/cosmetics

http://www.hsi.org/news/press_releases/2013/02/cosmetics_eu_lush_hsi_letter_022513.html

http://europalov.no/politikkdokument/forbud-mot-dyreforsok-for-testing-av-kosmetikkprodukter/id-6206

http://europa.eu/rapid/press-release_MEMO-13-188_en.htm

http://www.mattilsynet.no/kosmetikk/ikke_lenger_tillatt_aa_teste_kosmetikk_paa_dyr.8816

http://europa.eu/legislation_summaries/institutional_affairs/institutions_bodies_and_agencies/l21282_en.htm; http://www.eceae.org/pl/what-we-do/campaigns/reach/the-truth-about-reach-animal-testing: REGULATION (EC) No 1907/2006 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 18 December 2006 concerning the Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals (REACH), establishing a European Chemicals Agency, amending Directive
1999/45/EC and repealing Council Regulation (EEC) No 793/93 and Commission Regulation (EC) No 1488/94 as well as Council Direc- tive 76/769/EEC and Commission Directives 91/155/EEC, 93/67/EEC, 93/105/EC and 2000/21/EC, 29.05.2007, Official Journal of the Euopean Union; REACH in brief, European Commission Environment Directorate General, October 2007.