NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Giftige dyreforsøk 1. feb 1996

Giftige dyreforsøk

av Siri Martinsen

Røyking er en luksusvane for mennesker. Det er dødelig, det gjør oss syke – men allikevel velger vi å forbruke tonnevis med de brune giftige bladene hvert år. I laboratoriene rundt omkring sitter også forsøksdyr og forbruker tobakk. Men de har ikke valgt det frivillig.

Helt siden man begynte å oppdage røykens skadevirkninger på mennesker, har det blitt utført røykeforsøk på dyr. Etter annen verdenskrig begynte røykrelaterte sykdommer for alvor å ramme befolkningen. I 1954 publiserte epidemiologene Doll og Hill den velkjente undersøkelsen av røykevanene hos britiske leger. Denne og flere andre undersøkelser avdekket at risikoen for å få lungekreft økte med antall sigaretter som ble røykt. Undersøkelsene representerte en trussel for tobakkindustrien, og det ble sagt at man ikke kunne advare folk mot røyking så lenge man ikke hadde avgjørende bevis for sammenhengen med kreft. Avgjørende bevis betydde dyreforsøk. To år senere hadde tusenvis av ulike dyr blitt utsatt for inhalasjon, injeksjon og tvangsfôring med tobakk, uten at dette hadde resultert i lungekreft. I 1957 utga en amerikansk patolog, Northrup, boken «Science looks at smoking», hvor man finner følgende sitat: «…det at man ikke har vært i stand til å produsere lungekreft eksperimentelt i løpet av 50 år med forsøk, bortsett fra noen få tilfeller, kaster et tvilsomt lys over gyldigheten av sigarett-lungekreft-teorien.» Selvfølgelig kaster det snarere et tvilsomt lys over gyldigheten av dyremodellene.

Etterhvert kunne ikke bevisene fra studier på mennesker avvises lenger, og det ble et anerkjent faktum at røyking kan føre til lungekreft. Dermed fikk man, flere tiår for sent, påbud om helseadvarsler på røykepakker. Men farene ved passiv røyking, derimot, debatteres stadig kraftig. Og igjen klamrer tobakksprodusentene seg til dyreforsøk. Reynolds Tobacco Company (produsent av bl.a. Camel og More) utførte i 1993 et eksperiment hvor 500 rotter ble eksponert for gammel, uttynnet sigarettrøyk 6 timer per dag. Rottene ble fiksert i tuber slik at bare snuten stakk ut i inhalasjonskammeret. Disse eksperimentene konkluderte med at passiv røyking ikke ville ha betydning for menneskers helse. Andre dyreeksperimenter med passiv røyking, utført av mer uavhengige institusjoner, kom imidlertid til at det kunne være skadevirkninger allikevel.

Man fristes til å mistenke røykeforskning på dyr til å ha andre hovedmål enn fremme av menneskers helse, enten forskerne er «uavhengige» eller ikke. Desto mer dyreforskning, desto lengre tid tar det før samfunnet anerkjenner bevisene fra studier av pasienter med røykrelaterte sykdommer. Løsningen på helseproblemer knyttet til røyking ligger snarere på det politiske plan enn i laboratoriene. Det er vilje til handling som skal til for å hindre at mennesker dør av tobakk. Dyreforskning blir i dette tilfellet en sovepute.

Et tydelig eksempel på at dyreforskning på tobakk er et spill for galleriet, er de gjentatte eksperimenter på de såkalte røykfrie sigaretter – som bare varmer opp, ikke brenner, tobakken. Søken etter den trygge sigaretten gir folk et falskt håp om at de en gang skal kunne nyte røyken uten helsefarer. Og for denne mer eller mindre farlige luksusvanen, dør stadig flere laboratoriedyr. Reynolds tobakk-kompani har også utført omfattende dyrestudier med røykfrie sigaretter. Flere tusen mus, rotter og hamstere ble i begynnelsen av 1990 offer for tradisjonelle tvangsrøykingsforsøk. Dyrene ble fastspent og utsatt for røyk fra vanlige sigaretter og den røykfrie «Premier». Nylig har en ny røykfri sigarett, «Eclipse», blitt lansert. Det er høyst sannsynlig at også den har et betydelig antall dyreliv på samvittigheten.

Skuffende nok drives dyreforsøk også i regi av krefter som motarbeider røyking. Selv nikotinplaster, som er ment som en overgang fra kjederøyking til et røykfritt liv, er testet på dyr. Hudirritasjonstester på rotter og kaniner er gjort. Både Nicotinell og Nicorett er blitt påført huden på forsøksdyr. Da dosene som oftest er langt større en det som er aktuelt for menneskelig bruk, er disse testene ikke mindre ubehagelige og smertefulle enn giftighetstester flest. For eksempel oppsummeres følgene av et amerikansk forsøk på kaniner med Nicotinell slik: «akutt hudbetennelse, skinnfortykkelse, ødem, blodødem og sårdannelse». Samme forsøk konkluderer imidlertid med at forsøket viste «forskjeller i irritativ respons overfor plasteret mellom kaninskinn og menneskeskinn».

I tillegg til disse nye områdene innenfor røykeforskning, drives det også fortsatt forskning på tradisjonell tobakk. I 1994 ble et japansk forsøk utført på resusaper: De fikk injeksjoner med nikotin – og man fant til sin store overraskelse ut at apene ble avhengige… I 1992-3 ble det ved Karolinska Instituttet i Stockholm utført forsøk på griser for å undersøke effekten av sigarettrøyk på lunger og hjerte – igjen.

Også i Norge finner forskere det interessant å fordype seg i skadevirkningene rundt vår dødelige luksus. I november 1992 ble en artikkel publisert i Carcinogenesis, som omhandlet tobakkforsøk på mink. Forfatternes navn var Koppang, Rivenson, Reith, Dahle, Evensen og Hoffmann, og studien ble utført på Norges veterinærhøgskole. Formålet var å finne en «ikke-gnager» dyremodell for kreft i nese/svelg-regionen. Rotter og hamstere har allerede blitt påført nesekreft med «hell». Men Koppang og resten av forskerlaget mente det ville være interessant å se om man også kunne få de samme skadene på mink… 20 mink på 3 uker fikk injeksjoner av nikotinderivater to ganger i uken over en 38-ukers periode. Alle minkene utviklet ondartede svulster i luftrøret og neseregionen i løpet av de 3,5 årene forsøket varte. Hos de fleste dyrene spredte også kreften seg til hjernen.

Men det finnes også nyere eksempler på denne type forskning i Norge. Fra 1993 til 1995 ble rotter utsatt for nikotininjeksjoner tilsvarende det en storrøyker inhalerer, ved Universitetet i Trondheim. Etter avliving kunne man konstatere at nikotin ikke ga lungekreft. Professor Odd Nilsen uttaler til VG 20/4/96: «Vi kommer til å fortsette forskning på dette området for å se ytterligere både på nikotinens virkning og virkningen til de andre stoffene som finnes i røyken.» En professor ved Radiumhospitalet kommenterer at dette ikke er et overraskende resultat ut ifra det man vet om oppbyggingen til nikotin, men at erfaring fra sykehuset viser at nikotinderivater allikevel spiller en rolle ved f.eks. munnkreft p.g.a. snusing.

Med andre ord har man fått nok en forskningsrapport om noe som man visste fra før. Man har kommet frem til et resultat som ikke gavner menneskers helse, men isteden gir falskt håp om at det kanskje allikevel ikke er så ille med en usunn livstil. Og man har ofret dyrs liv for å forske på et produkt som overhodet ikke er livsnødvendig for oss. Dyr bør ikke lide for menneskers laster. Vi mennesker kan velge å stumpe røyken før den kveler oss. Dyr i røykeforsøk er født til å bli avhengige av en gift de er ment å dø av. I likhet med kosmetikk er røyk et totalt unødvendig produkt. Og i likhet med kosmetikktesting på dyr, bør tobakksforskning derfor mottas med fordømmelse fra samfunnsopinionen.

Kilder:
British Union for the Abolition of Vivisection: «Dying for a smoke», rapport om røykeforsøk, 1995; «Science on trial – the human cost of animal experiments», Dr. Robert Sharpe, Awareness Publishing Ltd., 1994

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/1996.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem