Dyreforsøk - ikke lenger et alternativ

av Siri Martinsen, hovedfoto: NOAH

Med over 3000 eksisterende læringsmidler spesialdesignet for å erstatte dyreforsøk i undervisningen, kan man ikke lenger kalle disse metodene “alternativer” til det “normale”.

Metodene uten dyreforsøk er fremtiden. Og dyreforsøkene? De er definitivt ikke noe alternativ …

Hva er etisk læring?

Alternativene til dyreforsøk, som de er blitt kalt, består av en mengde svært ulike læringsmidler som kun har det til felles at de videreformidler naturvitenskapelig kunnskap uten at noen dyr har måttet lide eller dø for det. Mange av metodene har også det til felles at de er moderne, velutviklede studiemetoder som lærer studentene faget på en stadig mer effektiv måte.

Bilde viser en mus i dyreforsøk
Mus og rotter brukes i forsøk hvor de påføres ulike typer sykdommer. De er også hyppig brukt i giftighetstester, bl.a. for husholdnings-produkter. Foto: NOAH

Som et samlebegrep har disse undervisningsmetodene blitt kalt “humane education” – etisk læring. Men hva er etisk læring bortsett fra at det ikke er basert på drap eller utnytting av dyr?

En ny forståelse

Etisk læring er også en ny måte å se naturfagene på: Etisk læring innebærer at studenten blir bevisstgjort på spørsmålet om dyrs egenverdi og læres at dyr er levende vesener, ikke objekter som brukes og kastes. Etisk læring innebærer ofte nye viktige aspekter innenfor naturfagene – dyrs naturlige adferd, fokus på det levende dyret i sitt naturlige miljø, eller for medisinfagene fokus på pasientens behov.

«Etisk læring er også en ny måte å se naturfagene på: Etisk læring innebærer at studenten blir bevisstgjort på spørsmålet om dyrs egenverdi og læres at dyr er levende vesener, ikke objekter som brukes og kastes.»

Etiske læringsmidler er ofte bygget opp rundt helheten i en levende organisme: I en “datadisseksjon” kan man riktignok plukke kroppen fra hverandre lag for lag, men man kan også sette den sammen igjen. Samtidig får man da vite hvordan den fungerer hel og levende eller hvordan de ulike delene ser ut i mikroskop. I den tradisjonelle disseksjonen derimot, sitter eleven igjen med en istykkerklippede dyrekropp, og lærer mest hvordan “salgmarken” ser ut når alt er tatt i fra hverandre.

Praktiske fortrinn

Det er også en rekke rent praktiske fordeler. Gjennom etiske læringmetoder får studenten også ofte kjennskap til moderne teknologi og moderne forskningsmetoder – som f.eks. bruk av cellekultur. Læringsprosessen er gjerne mer effektiv, da resultatene er mer presise enn ved bruk av dyr.

Siri Martinsen viser alternativer til opplæring og dyreforsøk i  utdannelsen. Foto: NOAH

Studenten har friere hender og kan dermed arbeide mer selvstendig og i sitt eget tempo. Det gis mulighet til å sette seg bedre inn i stoffet, da forsøket kan repeteres så ofte man måtte ønske. Og penger spares fordi flere studentkull bruker de samme programmer/modeller.

Et positivt læringsmiljø

Man må heller ikke glemme at etisk læring handler om et bedre læringsmiljø for studentene. Ingen blir tvunget til å gjøre noe som strider mot deres samvittighet. Læringsprosessen krever ikke at studenten tilsidesetter samvittighetsbestemte motforestillinger. Slik presenteres studenten med et positivt læringsmiljø, istedenfor en situasjon hvor tvang og maktovergrep fra autoriteter, og død og lidelse for dyr, er ingredienser.

Film og video

Filmen er det enkleste etiske læringsmiddelet. Film av disseksjoner eller operasjoner gir verdifull bakgrunnsinformasjon for studenter som senere må utføre disseksjoner på selvdøde dyr eller delta i klinisk arbeid sammen med kirurger. For studenter som kun trenger grunn-kunnskaper i anatomi, vil film være et godt supplement til f.eks. arbeid med plastmodeller.

Datasimulasjoner

Innenfor datateknologien er mulighetene tallløse: fra virituelle disseksjoner som studentene kan utføre på skjermen, til virtual reality-simuleringer av kliniske teknikker med 3D-effekter – bare fantasien setter grenser.

Bilde viser alternativ dyreforsøk
Bilde viser alternativer til opplæring og dyreforsøk med data simulator. Foto: NOAH

Dybden og bredden av læringsopplevelsen blir også utvidet – ved et museklikk kan man bevege seg fra overflateanatomi til mikroskopi eller fra fugl til fisk. Noen programmer presenterer et helt laboratorium på skjermen, og eksperimenter kan utføres som i virkeligheten. Foruten å gi studentene en grundig, inspirerende og selvstendig læringsopplevelse, vil datasimuleringer også introdusere studentene til de muligheter datateknologi i stadig større grad gir også innenfor forskning.

Selveksperimentering

Selv om data gir en ofte livaktig og inspirerende erfaring, er det ofte forsøk på seg selv studentene husker best. Ved å bruke sin egen kropp som verktøy, vil studenten ikke bare lære ved å se, men også ved å kjenne og erfare. Etiske uproblematiske eksperimenter kan være enkle som å drikke vanndrivende midler eller utføre fysisk arbeid mens lunge- og hjerteaktiviteten registreres. De kan også være mer kompliserte som å registrere nerveledningsevnen ved hjelp av spesielle eksperimentapparater og data. Slike forsøk er de som studentene både husker og liker best. I tillegg gir det studenten en større grad av innlevelsesevne å bruke seg selv som verktøy; legestudenten som trener blodprøvetaking med medstudenter vil nok ha en større forståelse for pasientens situasjon enn hvis treningen hadde skjedd på forsøksdyr…

Klinikkarbeid

Legestudenter vil naturligvis etterhvert arbeide med pasienter – og det kan vel ikke understrekes nok hvor mye mer relevante menneskelige kasus er enn dyreforsøk, både faglig og når det gjelder å lære bort holdninger til den fremtidige legen. På samme måte er det den mest naturlig læringsmetode for veterinærstudenter å lære pasientpleie og kirurgi i klinikken ved å observere og assistere erfarne veterinærer.

«Selv om data gir en ofte livaktig og inspirerende erfaring, er det ofte forsøk på seg selv studentene husker.»

På denne måten lærer man ikke bare teknikk og ferdighet, men også omsorg og forståelse for pasientenes ulike behov. Klinikken gir problembasert læring og innblikk i yrkeshverdagen – og ikke minst gir det studenten mulighet til å være med å hjelpe – istedenfor å forbruke.

Bruk av kadavre fra etiske kilder

I enkelte situasjoner vil disseksjoner eller kirurgitrening på kadavre være nødvendig for å komplettere undervisningen av f.eks. kirurger innenfor human- og veterinærmedisin, eller zoologer som vil måtte obdusere dyr i sitt fremtidige yrke. Men selv da kan dette gjøres på en etisk forsvarlig måte uten drap av dyr. Etter modell fra humanmedisinen, hvor donerte menneskekropper ofte er en del av anatomiundervisningen, kan dyr som er døde av naturlige årsaker eller av uhelbredelig sykdom eller skade, være et etisk alternativ til bruk av dyr som er drept. “Donasjons-programmer” for familiedyr kan drives etter samme etiske prinsipper som for mennesker: Dyrets pårørende gir sin tillatelse til at dyrets kropp brukes i undervisning når dyret er død av alderdom eller sykdom.

Feltarbeid

Istedenfor å tvinge dyrene inn i laboratoriet og påføre dem ubehag og død, kunne mange biologi- og zoologistudenter med fordel ha blitt introdusert for dyrenes egen verden: Studier av dyr i deres naturlige miljø, på en måte som ikke forstyrrer dyrenes liv gir mer verdifull kunnskap og forståelse av sammenhengene innenfor biologien, enn de tradisjonelle biologikursene hvor dyr er noe studentene skal studere i bur, på glass eller nedsunket i formalin…

Modeller

Enkle plastmodeller for å lære anatomi kan ofte være mer enn nok for de mange biologikurs, og også et verdifullt verktøy for mer avanserte kurs. Men det finnes også kompliserte modeller som kan brukes til trening i kliniske teknikker – fra blodprøvetaking til mikrokirurgi.

Bildet viser alternativer til dyreforsøk i undervisningen vs. dyreforsøk
Bildet viser flere alternativer til dyreforsøk i undervisningen. Undersøkelser viser at studenter som bruker alternativer får like bra eller bedre resultater enn de som bruker dyr. Foto: NOAH

Noen modeller kan kombineres med ekte organer fra etiske kilder, f.eks. morkaker for øvelse på karkirurgi eller organer og vev som er blitt til overs fra operasjoner. Det finnes også modeller for å lære blant annet intubering og injeksjoner.

In vitro laboratorie

Innenfor forskning blir cellekulturer og andre in vitro teknikker stadig mer aktuelt. Å gjøre studentene kjent med slike laboratorieteknikker snarere enn de tradisjonelle, utdaterte dyreforsøkene er derfor viktig. Vev og celler til slike kurs kan være menneske- og dyrevev fra etiske kilder, eller i mange tilfeller plantevev: Tradisjonelle forsøk i cellebiologi som har vært utført på celler fra drepte rotter, kan f.eks. erstattes med celler fra gjær eller potet.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/2004.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. Klikk her for å støtte vårt arbeid.

Kilder

  • «From Guinea Pig to Computer Mouse , InterNiCHE, (2003)
  • «The Use of Animals in Higher education”, Balcomb Ph.D, Humane Society Press, (2000).