NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Fokus på alternativer 27. jan 2012

Fokus på alternativer

Av professor Michael Balls. Oversatt av Linn Jakhelln og Elisabeth Frammer

Michael Balls er professor i zoologi, styreleder av Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments (FRAME) siden 1981 og redaktør av vitenskapstidsskriftet Alternatives to Laboratory Animals (ATLA) siden 1983. Artikkelen er utdrag av leder i ATLA Volume 35, no. 3/2007, «Putting replacement first», med tillegg av utdrag fra leder i ATLA Volume 38, no. 3/ 2010.

Samme år som 50-års jubileet for lansering av de 3 R-er, lanserte FRAME (Fund for the Replacement of Animals in Medical Experiments) intiativet “Fokus på alternativer” (Putting Replacement First). Det var 50 år siden William Russell for første gang satte ord på konseptet med de tre R-ene, i et foredrag med tittelen “Modes of Increasing Humanity: Replacement (erstatning), Reduction (reduksjon) and Refinement (forbedring).” Foredraget ble holdt i forbindelse med et symposium arrangert av Univerities Federation for Animal Welfare som omhandlet bruk av humane metoder i laboratorieforskning på dyr, på Birkbeck College i London den 8. mai 1957. To år senere, i 1959, ble boka “The Principles of Humane Experimental Technique”, av William Russell og Rex Burch publisert. Boka skulle beskrive “en systematisk bruk av liknende prinsipper (om human behandling av dyr før og etter eksperimenter) også i forbindelse med selve eksperimenteringsteknikken”.

«Lovgivningen krever at så lenge alternative metoder eksisterer, skal de brukes, men påkrever ikke at slike metoder som enda ikke eksisterer, må utvikles og tilbys.»

Situasjonen i Storbritannia siden etableringen av disse prinsippene er nå slik at til tross for at mye har blitt oppnådd i forhold til forbedring, siden den engelske forskriften om forsøksdyr (Animals Scientific Prosedures Act 1986) trådte i kraft for over 20 år siden, er det fortsatt mye som gjenstår. Dette gjelder særlig i forbindelse med behandling og bruk av hunder og ikke-menneskelige primater. Beklageligvis har den stadige reduksjonen i det totale antallet dyr brukt i forsøksprosedyrer, som ble lovet under innførelsen av loven, ikke blitt gjennomført. Til tross for at det lenge har vært kjent at et bedre design på eksperimentene både kan forbedre kvaliteten på forskningsresultatene, samtidig som det gagner dyrevelferden, virker det som de involverte myndighetene, forsknings-organisasjonene og forskerne mangler viljen til å investere i den nødvendige opplæringen eller å endre arbeidsvanene sine, i den grad som er nødvendig for å gjøre en ordentlig forskjell og redusere antallet laboratoriedyr som brukes hvert år.

Det er imidlertid målet om økt bruk av erstatninger for dyreforsøk som har vært det mest skuffende av alle, da det har vært utilstrekkelige investeringer i utviklingen av dyrefrie forsøksmetoder. Lovgivningen krever at så lenge alternative metoder eksisterer, skal de brukes, men påkrever ikke at slike metoder som enda ikke eksisterer, må utvikles og tilbys. Samtidig fortsetter fundamental forskning og testing å avhenge av bruk av tradisjonelle metoder med begrenset verdi, og istedenfor en fokus på reduksjon av antall dyr brukt, blir det i økende grad hevdet at bruk av genmodifiserte dyr vil bringe med seg muligheter for effektiv behandling og eventuell eliminering av sykdommene som fortsetter å utfordre menneskers livslengde og livskvalitet.

Målet med FRAMEs initiativ “Fokus på alternativer” er å oppmuntre til større investeringer i et sterkt og samordnet tiltak for å muliggjøre utviklingen og bruken av moderne og avanserte metoder i celle- og molekylær biologi, celle- og vevskultur, beregningsorientert modellering, etiske kliniske studier og epidemiologi. Det er en presserende nødvendighet å stadig få fremskritt i forhold til å erstatte bruk av dyr til medisinsk forskning og produkttesting med forskningsmessig holdbare og mer relevante strategier for å kurere mange av menneskenes sykdommer, og unngå risiko. Dette er den eneste måten man kan komme unna uunngåelige problemer som har sitt opphav i det faktum at, siden dyr og mennesker er forskjellige, er også deres sykdommer forskjellige, og på samme måte deres responser overfor kjemikalier, medisiner, og ulike typer produkter.

“Forbedring er aldri nok, og vi må alltid søke stadig mer reduksjon, og hvis det er mulig, erstatning: Erstatning er alltid et tilfredstillende svar”

Problemet med artsforskjeller er uoverkommelig for dyreforskningen. Sannheten er at, til tross for mange forsøk på å rasjonalisere og på å utvike sofistikerte planer for å prøve å demonstrere relevans mellom dyremodeller og mennesker, så vet vi sjelden – om noensinne – sikkert nok hvorvidt data fra dyreforsøk er tilstrekkelig meningsfylte og pålitelige for å brukes i risikoanalyser ment for mennesker, eller om dyr i det hele tatt kan være tilfredsstillende modeller for menneskers sykdommer. Dette, sett i sammenheng med etiske bekymringer for både menneskers velferd og dyrs velferd, er den grunnleggende drivkraften som ligger bak det umiddelbare og preserende behovet for en revolusjon innen toksikologi for å oppnå giftighetstesting basert på relevante og menneske-orienterte prosedyrer uten bruk av dyr.

Russell og Burch advarte mot faren ved å overgi seg til det de kalte “the high fidelity fallacy” (”trofasthets-feilslutningen”).  Den går ut på å gjøre seg avhengige av dyrebaserte modeller fordi andre dyr for det meste er like mennesker, når man er på leting etter svar på spørsmål som krever en høy grad av nøyaktigher og presisjon og som er for kompliserte for modeller som er “for det meste like”. Denne advarselen har i stod grad blitt ignorert innen forskningen: Medisiner må ofte tilbakekalles i forbindelse med kliniske utprøvelser på pasienter, og vi har fortsatt svært utilstrekkelig kunnskap om hvilke kjemikalier som kan forårsake kreft eller andre alvorlige giftige effekter på mennesker, snarere enn bare i gnagere. Holdbarheten i dyrebaserte modeller har forblitt mer eller mindre den samme i løpet av de siste 50 årene, og det er ikke sannsynlig at den vil forandres nevneverdig i framtiden – samtidig fortsetter in vitro og datamaskinbaserte modeller å opparbeide seg større og større nøyaktighet og presisjon.

Med alt dette i bakhodet, og i lys av Russell og Burch`s konklusjon om at “Forbedring er aldri nok, og vi må alltid søke stadig mer reduksjon, og hvis det er mulig, erstatning: Erstatning er alltid et tilfredstillende svar”, inviterer FRAME de forskere, selskap, administratorer, politikere, regulatorer og vanlige mennesker som søker holdbare veier fremover, som fullt ut tar hensyn til både menneskers og dyrs interesser og velferd, til å jobbe med FRAME for å gripe de spennende mulighetene som ligger foran oss, for å høste alle mulige fordeler – forskningsmessige, økonomiske og humanitære.

“Problemet med artsforskjeller er uoverkommelig for dyreforskningen.”

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #2/2012.

 

 

 

 

 

 

 

Bli medlem