NOAH logo
Forsiden > Forsøksdyrindustri > Blodig eksamensbevis:… 1. jan 1997

Blodig eksamensbevis: Dyreforsøk i undervisningen

av Siri Martinsen

Det er et sjokk for mange studenter når de oppdager at det å begå drap er blant kriteriene for å bestå eksamen. Selvsagt er det ikke snakk om straffbare drap. Nei, kun helt lovlige, uskyldige og normale drap; drap av dyr.

Dyreforsøk og disseksjoner av dyr som er avlivet for formålet, inngår som en del av flere norske universitetsstudier, bl.a. medisin, veterinærmedisin, biologi, farmakologi og psykologi. Hvert år dør over 2 000 dyr i undervisningen. Statistikken omfatter ikke flertallet av dyr; de som drepes før kroppen eller organene deres brukes av studentene.

Ikke alle studenter er forberedt på å stå ansvarlig for å ta et liv i kurssalen. Men ikke mange tør å opponere mot sine professorer og deres hundreårige tradisjoner. Slik representerer dyreforsøk i undervisningen en av de viktigste leddene i å få kommende forskere til å akseptere og ære sine forgjengeres dyreforsøk, uten altfor mange kritiske spørsmål om etikk og vitenskapelig gyldighet.

Hvorfor dyreforsøk – og hvorfor nekte dem?
Dyreforsøk skal illustrere det teoretiske stoffet studenten lærer. For eksempel er det tradisjon å gjøre forsøk med elektrisk stimulering av en utskåret hovednerve i benet til en frosk. Det er fullt mulig å illustrere nervens reaksjoner med et dataprogram, det er fullt mulig å forstå fysiologien bare ved å lese seg til det – eller man kan ganske enkelt gjøre et lignende forsøk på seg selv uten å skjære i noe som helst. Allikevel gjøres forsøket med froskenerve i dag som for over 100 år siden. Men ikke ved alle studier…

Nettopp inkonsekvensen er en slående karakteristikk ved dyreforsøk i undervisningen. Man skulle tro at professorer var ivrige etter å redusere antall dyr i forsøk, og ønsket velkommen nye alternative undervisningsmetoder. Men dessverre er det en ufattelig treghet i systemet når det gjelder å innføre alternativer: Veterinærstudenter i Norge utfører fortsatt det nevnte froskenerveforsøket, selv om veterinærstudenter i Sverige (Lund), Tyskland (Marburg) og England (Birmingham) bruker alternativer. Medisinstudenter i Bergen må gjøre det samme forsøket på dyr, mens medisinstudenter i Oslo ikke må det.

Det finnes flere universiteter i Europa og Amerika som ikke krever at studentene skal forbruke dyr i det hele tatt (bl.a. veterinæruniversitetet i Utrecht, Nederland, medisinuniversitetet i Berlin og biologikurset i Hildesheim, Tyskland). Disse lærestedene er det beste beviset for at dyreforsøk i undervisningen ganske enkelt er unødvendige. Ikke bare unødvendige for læring av kunnskap, men også for læring av praktiske ferdigheter – et annet argument som ofte brukes i forsvar av dyreforsøk og disseksjoner. Medisinstudenter verden over lærer sine praktiske ferdigheter kun ved dissekering av donerte menneskelik og assistanse ved operasjoner i samarbeid med leger i klinikken. Flertallet av veterinærstudenter derimot, må fortsatt dissekere dyr som er drept for formålet og utføre utvalgte kirurgiske teknikker på friske forsøksdyr, som drepes etter inngrepet. Kommende leger blir ikke tvunget til å ta livet av fremtidige pasienter i utdannelsen – det er ingen grunn til at veterinærer skal bli tvunget til dette heller.

Men bruk av dyr i undervisningen har også et annet viktig formål; å skape aksept for dyreforsøk hos studenten. Når man selv er blitt tvunget til å gjøre dyreforsøk, er man delaktig. Man vil prøve å forsvare det man har gjort, selv om man i utgangspunktet kanskje ikke var enig i det.

Derfor er det også viktig å nekte denne bruken av dyr: Hvis du nekter, hevder du retten til samvittighetsfrihet – til ikke å bli diktert holdninger og etikk fra overordnede. Hvis du nekter, sørger du for at naturvitenskapelige fag ikke utelukkende utdanner dyreforsøks-entusiaster: For hvem skal utvikle alternative metoder, hvis alle er opplært til å bruke dyr?

Ved å nekte dyreforsøk i undervisningen er du også aktivt med på å redde dyr fra å bli brukt i forsøk. Redde dyr fra å lide under kummerlige, utilfredsstillende forhold i laboratoriene. Redde dyr fra smerte i forbindelse med unødvendige inngrep som kun er til skade for dem. Redde dyr fra en meningsløs død. Ved å nekte markerer du respekt for medskapningers liv og egenverdi.

De usynlige dyreforsøkene
De færreste studenter er forberedt på dyreforsøkene. Men noen studenter vet ikke engang at de har deltatt når forsøket er over: De «usynlige» dyreforsøkene dreper like mange som de synlige. I de «usynlige» dyreforsøkene blir dyrene utsatt for forsøk – f.eks. sulting – før kurset. Laboratorieassistenter dreper, kutter ut og preparerer organer eller celler. Alt som er igjen når studentene entrer kurssalen, er et reagensrør med en ugjenkjennelig væskeblanding. Få tenker på at det ligger et lidelsesfullt liv og en meningsløs død bak preparatet de får utlevert. Like fullt er det grunn til å ha en bevisst holdning til disse forsøkene. Øvelser hvor studenten lett kan distansere seg fra bruken av dyr bidrar til å snikinnføre en aksept av at dyr kan brukes etter menneskers forgodtbefinnende, at et dyrs liv er mindre verdt enn et diagram i et rapporthefte.

Læren om livet

Biologi betyr læren om livet. Men mange oppfatter isteden faget som ´læren om døde dyr i formalin´. Disseksjoner av dyr som er drept for formålet er en så inngrodd tradisjon i biologiundervisningen at det nærmest er for et hellig rituale å regne… Selv i grunnkurset som både botanikere og zoologer deltar i, dissekeres alt fra sjøstjerne (ofte levende) til rotte. Hvis studenten må ha praktisk kunnskap med operasjoner, må nødvendigvis hele organismer brukes – uten at de må være drept for formålet av den grunn. Men hvis hensikten kun er å lære anatomi, kan dette gjøres effektivt ved hjelp av modeller, dataprogrammer og film.

For de som ikke må ha praktisk kunnskap med å skjære for å helbrede, kan oppkuttingen av et dyrelik dessverre ha negative konsekvenser: Øvelsen gir inntrykk av at dyr er til for å plukkes fra hverandre kun for å se hvordan de ser ut inni – slik en hvilken som helst maskin er spennende og etisk uproblematisk å plukke fra hverandre. Den mekaniserte holdningen til dyr blir selvsagt understreket hvis dyret er drept for formålet. Dette er ingen heldig holdning for mennesker som skal ´lære om livet´ og hvordan naturen og dens innbyggere skal tas vare på.

Omsorgens yrke

Medisinstudenter skal lære respekt og omsorg for mennesker. Hvilken effekt har det da når de samme studenter lærer mangel på respekt og omsorg for medskapninger gjennom dyreforsøk eller disseksjoner av drepte dyr? Mange vil hevde at holdninger til dyr og holdninger til mennesker ikke har sammenheng med hverandre. På hvilket grunnlag kan man være sikker på det? Dyr føler smerte, frykt og frustrasjon, dyr kjemper for sitt liv. Lærer man å ignorere følelser hos medskapninger av andre arter, kan man fortere enn man tror, lære å ignorere de samme følelsene hos medmennesker.

Det er for øvrig en irrelevant avsporing for medisinstudenter å dissekere dyr, når sentrum for deres studium er mennesket. Inntil for noen år siden hadde engelske medisinstudenter endog et lovforbud mot å trene kirurgi ved hjelp av dyr. Opplæringen er fortsatt basert på klinikkarbeid – studentene får utføre enkle inngrep, som kutting og sying av hud, under oppsyn av leger. Gradvis kan de assistere i mer krevende operasjoner.

Doktor Dyregod

Veterinærstudenter er de studenter i Norge som tar flest liv i løpet av studiet: Frosker brukes til nerve/muskeforsøk, rotter til kjønnshormon-forsøk, mus til stoffskifteforsøk, sau til hjerte/lungeforsøk, marsvin til tarmforsøk, kaniner til farmakologiforsøk og ulike dyr blir drept for disseksjoner. Samtidig forventes det at nettopp veterinæren setter dyrs behov i høysetet. Når veterinærstudenter som ønsker å utdanne seg til å hjelpe dyr, blir tvunget til å påføre fremtidige pasienter lidelse og død, kommuniseres en forbruksmentalitet som man helst burde vært foruten. Samfunnet for øvrig betrakter ofte dyr som forbruksvarer. Dette blir veterinærer stadig konfrontert med. Da er det nyttig å være utstyrt med en rimelig grad av respekt og medfølelse med dyr, som en motvekt. Hvis ikke studentene lærer seg det, men isteden blir matet med forbruksmentaliteten, vil de bli til liten hjelp for sine pasienter.

Som for de andre fagene er det ikke tilgjengelige alternative læringsmetoder som er problemet, men viljen til å skifte ut gamle, stivbente tradisjoner – og holdninger.

Retten til samvittighet

Dyreforsøk i undervisningen er et spørsmål om dyrs rett til ikke å bli behandlet som forbruksvarer. Men det er også et spørsmål om menneskers rett til egen samvittighet – retten til å respektere dyr. Denne retten blir lite påaktet, selv i land som anser seg for å ha en høy moralsk standard i menneskerettighetsspørsmål. I Norge er det f.eks. mulig for en pasifist å nekte militæret, mens en biologi- eller veterinærstudent som har valgt fag ut fra interesse og respekt for dyr, ikke kan nekte å ta livet av dem.

I Italia har man imidlertid lovfestet denne samvittighetsfriheten. I 1993 ble det vedtatt at «ingen personer må utsettes for negativ særbehandling som følge av at de nekter å delta i forsøk med dyr.» Loven gjelder ikke bare for studenter, men også laboratoriepersonell.

Norske studenter har ennå ingen slik lov å støtte seg til. Men det finnes allikevel lover som heller mot dyreforsøksnekternes side: Ifølge EU-konvensjonen om forsøksdyr – som også Norge har ratifisert – kan man bare utføre dyreforsøk hvis det ikke finnes alternative metoder. Når det gjelder dyreforsøk i undervisningen er det ingen tvil om at de alternative metodene står i kø for å bli tatt i bruk… Konvensjonen slår også fast at dyreforsøk i undervisningen bare kan utføres av de som også i sitt blivende yrke kommer til å utføre dyreforsøk. Dette betyr at studenter som ikke utdanner seg til dyreforskere ikke bare har rett til å nekte; det kan også tolkes som direkte ulovlig å tilby dem dyreforsøk…

Kilder:
Euroniche; AVAR – Asociation for Veterinarians for Animal Rights; samtale med Forsøksdyravdelingen på Veterinærhøgskolen; Italiensk lov av 1993; norsk lov om bruk av dyr i undervisningen; EU-konvensjonen om forsøksdyr.

___

Artikkelen har tidligere stått på trykk i magasinet NOAHs Ark #1/1997.

Vi trenger din hjelp for å gi dyrene friheten tilbake. /Stott-oss

Bli medlem