NOAH har engasjert seg for å få demontert et nett over handelshuset Berggården i Rørvik i Vikna kommune. Nettet, som var ment å forebygge hekking av måkearten krykkjer, fungerer i stedet som fangstnett. Flere fugler setter seg daglig fast i nettet, og så langt har en fortvilet vaktmester, Jøran Strømmen, vært nødt til å avlive over 20 hardt skadde krykkjer.

Fugl som har satt seg fast i nettet som var ment å forebygge hekking på taket.

Fuglene utsettes for store lidelser. De vikler seg inn i nettet når de forsøker å hekke, og i kampen for å komme løs river de over vingefester og ben, så avliving blir eneste utvei.

Dette nettet innebærer grov dyremishandling, og det går hardt utover bestanden av en trua art. Vaktmester Jøran Strømmen har uttalt at han regner med at det meste av krykkjebestanden i Rørvik vil bli utryddet dersom nettet blir værende over Berggården.

Krykkjebestanden i Vikna kan være truet dersom nettet blir værende.

NOAH har varslet anmeldelse av Vikna kommune, ved ordfører Reinert Eidshaug, dersom nettet ikke fjernes. Ordføreren er informert om dyretragedien, men så langt er det ingenting som tyder på at kommunen vil foreta seg noe.

Krykkjene i Rørvik er fordrevet fra sitt naturlige hekkeområde, etter at et fugleberg ved båthavna ble tildekket med not. Nå fanges og pines krykkjene i nett når de forsøker å finne nye hekkeplasser. Dette er tragisk og uverdig.

Hjelp krykkjene i Rørvik

Kontakt Vikna kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, og be på en hyggelig og høflig måte om at nettet øyeblikkelig demonteres for å hindre ytterligere fugledød. Be også om at krykkjene får tilbake fugleberget sitt. Det er viktig at man henvender seg om dette på en saklig måte, da e-poster som oppfattes som ubehagelige heller ikke kan regnes med å bli tatt seriøst.

Vikna kommune, ved ordfører Reinert Eidshaug: vikna@vikna.kommune.no; reinert.eidshaug@vikna.kommune.no

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ved miljøvernavdelinga: fmntpost@fylkesmannen.no

På Arbeiderpartiets landsmøte i helgen 18. – 21. april ble det endelig programfestet at partiet ønsker en styrt avvikling av pelsdyrnæringen. Dette vedtaket kom ikke et sekund for tidlig. NOAH håper nå at Arbeiderpartiet og SV lar ord bli til handling mens de fortsatt sitter i regjering.

NOAHs aktive var til stede hver dag utenfor Arbeiderpartiets landsmøte.

NOAH har jobbet lenge og målrettet med å informere og påvirke Arbeiderpartiet i pelssaken opp mot deres landsmøte, som ble avholdt denne helgen. En viktig del av arbeidet har vært å ta kontakt med alle fylkesdelegatene og gi dem oppdatert informasjon om saken. På selve møtet var NOAH også til stede alle dagene med oppfordringen om å «la landbruket blomstre», og vedta nedleggelse av næringen.

Det er en stor glede og lettelse for alle som er opptatt av dyrevelferd at partiet nå har valgt å følge NOAHs oppfordring. At avisene kunne melde at vedtaket om en styrt avvikling av pelsnæringen ble avgjort med et klart flertall av stemmene, er spesielt hyggelig. Det er imidlertid ikke første gang Arbeiderpartiet stemmer imot pelsoppdrett. Også på landsmøtet sitt i 2011 ble det vedtatt at partiet ønsket en avvikling. Likevel er det ikke før i etterkant av årets avstemming at partiet har vedtatt å programfeste dette standpunktet.

For pelsdyrenes skyld håper NOAH at Arbeiderpartiet og SV fremmer en avvikling av næringen før valget.

Nå håper NOAH at Arbeiderpartiet i samarbeid med SV, som også er imot pelsoppdrett, vil kjempe denne saken igjennom mens de fortsatt sitter i regjeringen. «Jeg forventer et vedtak fra regjeringen i løpet av denne perioden. De må holde ord. I dyrevelferdsmeldingen fra 2003 gir Stortinget næringen ti år. Nå er vi i 2013. Også i landbruksmeldingen lover regjeringen et vedtak. Vedtaket må bli en avvikling av pelsdyrnæringen, nå som både AP og SV går inn for det», sier NOAHs leder Siri Martinsen.

Så langt er det dessverre lite som tyder på at Arbeiderpartiet vil ta fatt i denne saken før valget. I et intervju med Nationen i etterkant av at vedtaket ble offentliggjort uttalte statsminister Jens Stoltenberg at partiet ikke var villige til å ta denne kampen med Senterpartiet som de nå sitter sammen med i regjeringen. NOAH mener at dette standpunktet sender ut dårlige signaler om partiets handlekraft til deres velgere. «Løftet om avvikling av pelsindustrien har hengt ved partiet siden deres første vedtak i 2011. Om de nå, etter enda et vedtak med påfølgende programfesting, fortsatt velger å la denne saken ligge, kan man begynne å lure på om partiet i det hele tatt har interesse av å følge opp sin egen politikk», påpeker Siri Martinsen. Hun håper, på vegne av NOAH, at statsministeren likevel ta fatt i denne saken før valget i september.

NOAH – for dyrs rettigheter har gjennomgått og kommentert en del påstander som framsettes av pelsdyrnæringen.

Der ikke annet er angitt, er sitert tekst under avsnittene «påstand/spørsmål» hentet fra Norges Pelsdyralslags nettside (www.norpels.no). I andre tilfeller er sitater samme sted hentet fra Norsk Landbrukssamvirke (www.dyrevelferd.info) og fra Norges Pelsdyralslags brosjyre «Pelsdyrnæringen i Norge», og i disse tilfellene er kilde oppgitt i teksten. Enkelte setninger i den siterte teksten er merket med stjerne (*). Dette er informasjon fra Norges Pelsdyralslag, som på forespørsel fra NOAH ikke har kunnet underbygge informasjonen med vitenskapelig dokumentasjon. Kilder knyttet til NOAHs kommentarer er oppgitt til slutt i dokumentet.

Påstand/spørsmål: Dyrevelferd i pelsdyrnæringa?

«Pelsdyrnæringa ønsker å være ei næring hvor dyrevelferd har høy prioritet, og handlingsplanen «Dyrevelferd i pelsdyrnæringa 2008-2012» er en naturlig videreføring av næringas tidligere satsning på dyrevelferd» (Norsk Landbrukssamvirke).  «Rapport fra helsetjenesten 2011 viser at veterinærene gir pelsdyrgårdene god attest for dyrevelferd. Veterinærene mener at dyrevelferden er meget bra i over 90 % av pelsdyrgårdene, mens dyrevelferden betegnes som bra i de øvrige gårdene» (Norges Pelsdyralslags brosjyre).

NOAHs kommentar:

Riktignok er formålet med forskrift av 17. mars 2011 om hold av pelsdyr «å fremme god velferd og respekt for pelsdyr ut fra hensynet til disse dyrenes egenart». Imidlertid skal en merke seg at da det i 2010 ble lagt fram forslag til ny forskrift for pelsdyr, skrev Mattilsynet i høringsbrevet at “departementet [har] gjort det klart at forskriftsarbeidet må være basert på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde”, og at forskriftens tiltak “står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnæringen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge”. Forskriften som ble fastsatt i 2011 medfører ikke at livet for pelsdyrene blir vesentlig bedre enn tidligere. Reglene legger ikke opp til at dyrene skal få tilfredsstilt sine naturlige atferdsbehov. Burene er fortsatt små, og blant annet gis det ikke kontakt med vann for mink og ikke gravemuligheter for rev.

Av Mattilsynets årsrapport 2011 framgår det at «Mattilsynet registrerer at regelverksetterlevelsen i pelsdyrnæringen har blitt bedre». Dette hjelper lite når pelsdyroppdrett, selv om det foregår i samsvar med gjeldende regelverk, ikke er forenlig med et ønske om god dyrevelferd. Det vises for øvrig til uttalelser fra faginstanser gjengitt nedenfor. NOAH vil for øvrig fra disse kildene spesielt fremheve Den Norske Veterinærforening som har følgende mening: “Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. (…) DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge. ” Når Pelsdyralslaget viser til «rapport fra helsetjenesten», siktes det trolig til næringens egen «Helsetjeneste for pelsdyr», som er innført i 2011 som en del av sertifiseringsordningen (www.norpels.no/dyrevelferd/veterinærtjenesten).

Påstand/spørsmål: «Er rev og mink ville dyr?»

«Reven og minken som lever i norske pelsdyrgårder er resultatet av nesten hundre års avl.» Oppdrett av pelsdyr i Norge startet på begynnelsen av 1900-tallet. «Siden den tid har oppdretterne avlet videre på de dyra som var best tilpasset livet i pelsdyrgården.* Vitenskapelige mål på domestisering viser at pelsdyra allerede nå er godt på vei mot det nivået vi finner hos andre husdyrarter.* Dette gjelder både såkalte genetiske markører opp mot ville artsfrender, samt fysiske mål av hjernestrukturer.*» «Rev og mink som husdyr er svært forskjellig fra sine viltlevende artsfrender, og det er ikke tillatt å fange rev eller mink i naturen og sette dem i bur» (Norsk Landbrukssamvirke).

NOAHs kommentar:

«Sølvrev», «blårev» og mink tillates holdt som pelsdyr i Norge. Dette er de samme dyreartene som finnes viltlevende i naturen i Norge som henholdsvis rødrev (Vulpes vulpes), fjellrev (Vulpes lagopus eller Alopex lagopus) og mink (Mustela vison). Dyr som tilhører samme art, har en rekke biologiske fellestrekk og kan derfor ikke sies å være svært forskjellige fra hverandre.

Essensielle behov som ikke tilfredsstilles hos pelsdyr i fangenskap, er: sosial struktur (flokk/pardannelse, territorialitet), bevegelsesbehov, utforskningsadferd, jaktadferd, normal ungepleie/oppdragelse, graveadferd, adferd relatert til vannavhengighet (mink) (Broom 1998; Poole 1976; Mason 1999).

Flere faginstanser har uttalt seg om temaet. Allerede i 1994 uttalte Rådet for dyreetikk: «…urealistisk å forestille seg at det vil være mulig å tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur» (Rådet for dyreetikk, 1994). Også Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare, European Commission (2001) har slått fast at bur ikke tilfredsstiller dyrenes behov: “The report concludes that the typical fox cage does not provide for important needs of foxes.” …“In experimental conditions, farm mink show strong preferences for the opportunity to swim. The report concludes that the typical mink cage impairs mink welfare because it does not provide for important needs.” Den norske veterinærforening uttalte seg i 2009: «Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov» (Den Norske Veterinærforening, 2009).

Spørsmålet om i hvilken grad dyrene er «ville» er mindre meningsfylt enn spørsmålet om hvorvidt deres naturlige adferd blir tilfredsstilt. Det blir den, som nevnt over, ikke. NOAH bemerker at hold av en av de arter som anses for mest domestisert – hunden – i tilsvarende bur som f.eks. rev, ikke ville være akseptabelt. Domestisering har først og fremst å gjøre med redusert fryktreaksjon overfor mennesker, ikke med tilpasning til et trangt og stimulifattig bur. En stor andel rev og mink viser for øvrig frykt overfor mennesker (Hovland & Slåtsveen, 2012).

Påstand/spørsmål: «Er det ikke dyreplageri å holde reven og minken i bur, når de i vill tilstand har flere kvadratkilometer å bevege seg på?»

«Viltlevende pelsdyr kan, i perioder med dårlig mattilgang, streife over store områder på leting etter mat. Er mattilgangen god, benytter dyra et langt mindre område og bruker større deler av dagen til hvile. I en pelsdyrgård har pelsdyrene, på lik linje med andre husdyr, et begrenset område å bevege seg på, men dyrene har god tilgang på mat, og forsøk har vist at berikelser av burmiljøet er langt viktigere for dyrenes velferd enn økning av burstørrelsen.*
Norsk pelsdyrnæring har i lang tid arbeidet for økt berikelse av burmiljøet, både til rev og mink. Av burberikelser kan nevnes ligge- og klatrehyller, utforsknings- og aktivitetsobjekter, samt fleksible burløsninger som gir dyrene tilgang til økt burareal i perioder av året. Det er også gjennom hundre år selektert på dyr som fungerer godt i bursystemer, og forsøk har vist at det er store genetiske og anatomiske forskjeller på viltlevende pelsdyr og dagens farmdyr.*»

NOAHs kommentar:

I naturen etablerer både rødrev, fjellrev og mink seg i territorier, d.v.s. aktivitetsområder som dyrene forsvarer (Christensen 1990, Østby & Pedersen 1990, Bevanger 1990). Territoriene til rødrev og fjellrev varierer med næringstilgangen (Christensen 1990, Østby & Pedersen 1990). Rødrevens territorium er i størrelsesorden fra 0,5 til 10 kvadratkilometer (Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare” – European Commission, 2001). Fjellrevens territorium er gjerne i størrelsesorden 20-30 kvadratkilometer, men aktivitetsområdet til denne arten kan komme helt opp i 120 kvadratkilometer (Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001). Minkens territorium har en utstrekning på om lag 2,5 kilometer, opptil 6 kilometer, langs elv eller sjø (Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001). Dette viser at alle de tre artenes leveområder i naturen er av en helt annen størrelsesorden enn det arealet dyrene tilbys i pelsdyrfarmer. Dette gjelder også når næringstilgangen er god. Undersøkelser av rev og minks adferd i det fri viser at de bruker tid på både undersøkende virksomhet, lek, hvile og matsøk. Tilgang på mat fjerner derfor ikke behovet for aktiviteter som bevegelse, undersøkelse og lek.

Vi har kommentert ovenfor hvilke naturlige atferdsbehov som ikke tilfredsstilles hos pelsdyr i pelsdyrfarmer. Vi kjenner ikke til studier som viser at pelsdyr gjennom avl har fått fjernet disse naturlige atferdsbehovene. Vi kjenner heller ikke til studier som tyder på at burberikelse kan oppveie ulempene med et trangt bur. Derimot finnes forskning som påpeker at økning av størrelse av nakne nettingbur uten samtidig berikelse, ikke vil redusere stressnivået til dyrene. Dette kan åpenbart  ikke tolkes dithen at størrelse er uvesentlig – ikke minst kreves størrelse på arealet for utførelse av flere av dyrenes naturlige behov. Disse forsøkene viser tvert imot at buret i seg selv er negativt som miljø uansett mindre justeringer i størrelsen, da det ikke inneholder miljøfaktorer som er viktige for dyrene.

Påstand/spørsmål: «Lider rev og mink som holdes på pelsdyrgårder i Norge?»

«I dagligtalen brukes ordet lidelse om noe som er smertelig og som varer over tid. Brukes en slik definisjon opp mot hold av pelsdyr, kan vi ikke si at pelsdyr lider. Næringas kvalitetssikringssystem innebærer blant annet regelmessig besøk av veterinær. Dersom dyra blir utsatt for lidelser, vil systemet fange opp dette. Nystartere deltar i fadderopplegg med varighet over ett år, der dyrevelferd og riktig stell vektlegges spesielt.  Lar en lidelse omfatte mer enn smerte over tid, blir fort begrepet knyttet opp mot subjektive oppfattelser. Overfører vi et husdyrs eller kjæledyrs frihetsberøvelse til oss selv, ville vi lett kunne definere alt dyrehold som lidelse.»

NOAHs kommentar:

Begrepet «lidelse» benyttes ikke i dyrevelferdsloven, som representerer samfunnets grunnleggende regler for hold av dyr. I Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd kommenterte departementet (s. 23-24) at ved å erstatte begrepet «lidelse» med «påkjenninger og belastninger», får man en bedre beskrivelse av hva det er ønskelig at dyr beskyttes mot. Det ble vist til at «påkjenninger og belastninger» også omfatter mindre alvorlige forhold enn det som normalt vil forstås som lidelse. I dyrevelferdsloven heter det generelt om behandling av dyr i § 3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Videre er det § 22 angitt følgende generelle vilkår for hold av dyr: «Dyr skal bare holdes hvis de kan tilpasse seg holdet på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.» I § 23 er det gitt bestemmelser om dyrs levemiljø: «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.» Vi mener pelsdyroppdrett er en form for dyrehold som vanskelig kan oppfylle dyrevelferdslovens generelle vilkår for hold av dyr (§ 22) og lovens bestemmelser om dyrs levemiljø (§ 23).

NOAH mener for øvrig at lidelse ikke kun brukes i betydningen fysisk smerte. En rimelig definisjon av «lidelse» er å «ha det fysisk eller psykisk vondt». I kommentaren til neste spørsmål brukes ordet f.eks. av etologiprofessor Bjarne Braastad i forbindelse med frustrasjon som dyr føler ved et ikke-optimalt miljø. Når dyr ikke får tilfredsstilt sine behov, men tvert imot utviser unormal adferd eller manglende normal adferd fordi deres behov er frustrerte, har de det ikke godt, ei heller nøytralt – deres opplevelse av situasjonen er det motsatte av godt. Med andre ord kan situasjonen riktig beskrives ved at de har det vondt – lider.

Påstand/spørsmål: «Viser mink og rev i norske pelsdyrgårder unormal atferd?»

«Dersom unormal atferd defineres som stereotypier, er forekomsten av dette svært lav hos pelsdyr i Norge. Registreringer gjort i forbindelse med næringas kvalitetssikringssystem viser at 0.83% av sølvreven og 0.01% av blåreven har avvikende atferd.* Hos mink er tallene enda lavere, ifølge danske undersøkelser. *
Defineres unormal atferd som fryktatferd, er bildet mer komplisert. Spesielt reven kan vise fryktreaksjoner mot mennesker. Hos mink er denne typen atferd i løpet av de siste ti åra erstattet med utforskende og nysgjerrig tillitsfullhet.* Dette skyldes at oppdretterne har vektlagt rolig gemytt i avlen. Næringa jobber målrettet for å få til samme utvikling hos rev som vi har fått til hos minken. Dette arbeidet har pågått i flere år, og viser allerede gode resultater.
Defineres unormal atferd som forventningsatferd, for eksempel i forkant av fôring, er dette noe som forekommer hos alle husdyr. Forventningsatferd kan synes ganske voldsom og lite målrettet, men blir av de fleste forskere karakterisert som en positiv stressopplevelse for dyra. Hos pelsdyr starter denne atferden når dyra hører fôringsmaskinen.»

NOAHs kommentar:

Det faktum at stereotypier eksisterer i pelsfarmer er en indikasjon på at miljøet ikke er slik dyrene opplever at deres miljø bør være. Etologiprofessor Bjarne Braastad ved UMB uttalte allerede i 1993 følgende: «De individene som i samme miljø ikke er stereotype, og velger en passiv strategi, kan godt være dem som lider mest. Uansett er stereotypier indikasjoner på at miljøet mangler stimuli som er viktige for dyra (…) Ethvert dyr har medfødte forestillinger om hva et optimalt miljø for dens egen dyreart består i.” Stereotypier er veldokumentert hos rev og mink i bur. Avl for dyr som mindre tydelig viser sin frustrasjon i form av stereotypier  – dyr med passiv strategi – vil ikke føre til at dyrene har det bedre dersom miljøet forblir det samme, men deres lidelse er mindre synlig.

I hvor stor grad rev og mink på pelsfarmer er blitt avlet for å unngå stereotypier som taklingsmekanisme er også uklart. Tallene referert av Norges Pelsdyralslag har ikke kilde og det er uklart om de er publisert og hvilken unormal adferd som er definert som stereotypier. EUs Vitenskapskomité (Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001) skriver følgende om stereotypier hos rever:  «Abnormal behaviours such as exaggerated fear response, infanticide, stereotypies and pelt biting are described in farmed foxes but not well quantified.» (s. 151) Følgende skrives om stereotypier hos mink: «Farmed mink may perform locomotor stereotypies which typically involve pacing along the cage wall, vertical rearing in a cage corner, repetitive circling or nodding of the head/front half of the body, and/or repeatedly entering and leaving nest-box. Several studies have suggested that different forms have different causal factors. Of the various forms of mink stereotypy, pacing (often called ‘pendling’ in Danish studies) is the most common. » (s. 84)

NOAH vil også vise til at forskere nå regner det som vidt akseptert at god velferd ikke bare er fravær av negative opplevelser, men heller først og fremst er tilstedeværelse av positive opplevelser (Boissy med flere, 2007). De samme forskerne peker imidlertid på at det har vært gjort lite av vitenskapelige undersøkelser omkring dyrs positive opplevelser. I tillegg til at synlige tegn som stereotypier indikerer utilfredsstillende miljø og negativ opplevelse hos pelsdyr, er fravær av naturlig adferd (lek, sosial interaksjon, bevegelse, etc) en viktig indikasjon på at dyret ikke har det godt, som vektlegges alt mer.

NOAH tar avstand fra omdefineringen av stereotypier som «forventningsadferd». Stereotypier forekommer gjerne nettopp i situasjoner med ekstra stress – slik som før fôring. Enten frustrasjonen kommer av manglende mulighet til å utføre visse adferder eller å bli hindret i å komme til mat, så kan den resultere i stereotypier. EUs Vitenskapskomité (Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001) skriver følgende  «Stressful event: Stereotypies peak in speed, frequency and prevalence just before feeding time, and are enhanced by hunger. Stereotypies are also seen in females when caged with a male for mating; in animals making aggressive advances towards a neighbour; and in nursing females whose young are shut in the nest box.” (s. 85) Stereotypier er en reaksjon på fangenskapet også når den inntrer før fôring når dyrene lukter mat de ikke umiddelbart kommer til. Vitenskapskomiteen presiserer:  »Mink stereotypies are not seen in the wild, nor in much enriched enclosures in zoos.» (s. 84)

NOAH vil til slutt kommentere påstanden knyttet til fryktatferd. Etter initiativ fra Norges pelsdyralslag har Universitetet for miljø og biovitenskap gjennomført en studie for å måle respons overfor mennesker hos et representativt utvalg av norsk rev og mink (Hovland & Slåtsveen, 2012). Som metodikk i undersøkelsen er benyttet fôr-testen for rev og pinne-testen for mink. Det ble testet 6901 revevalper fra 30 reveoppdrettere i Sør-Trøndelag og 13821 minkvalper fra 15 minkoppdrettere i Rogaland i oktober 2011. Av resultater rapporteres det at omlag 40 % av revene karakteriseres som så tillitsfulle at de spiser i nærheten av et fremmed menneske når de blir gitt mat 24 timer etter siste fôring. Med utgangspunkt i en lynnekartlegging i 2004 antyder forskerne at det har vært en viss økning i revens tillitsfullhet overfor mennesker i perioden siden den gang. For mink rapporteres det bl.a. at 28 % av valpene er fryktsomme, 34 % har en ambivalent respons og 37 % av valpene viser nysgjerrighet i nærheten av mennesker. Testen for mink foregår ved at en pinne stikkes inn i buret og dyrets reaksjon på pinnen noteres.

NOAH kan ikke se at de dataene som presenteres gir grunnlag for å si at det er vesentlig endring i pelsdyrenes mentale tilstand siden stortingsmeldingen om dyrevelferd i 2002/2003. Rapporten sammenligner to ulike målemetoder på rev. I 2004 tok 22 % av sølvrevvalpene en matbit fremstrakt av forskeren og 44 % kom «fram i buret» under testen, mens tall for blårev var henholdsvis 13 % og 36 %. I 2011 begynner 40 % å spise med tilskuer tilstede. Det er en usikker konklusjon å hevde at revens frykt for mennesker er vesentlig endret basert på disse tallene. For mink ble samme test utført i 2004 og 2011. «Pinnetesten» ble utført ved at observatøren stilte seg foran minkburet og stakk en pinne inn i minkens bur, og minkens reaksjon i løpet av 15 sekunder registreres. I 2004 ble 80 % registrert som undersøkende, mens tallet for 2011 er 37 %.

Tallene viser en negativ utvikling, og forskerne mener årsakene er usikre og at det kan skyldes ulik kategorisering. Konklusjonen er at man ikke kan si noe om utviklingen i minkens «temperament». NOAHs konklusjon er at tallene i lynnerapporten ikke gir grunnlag for å si noe om utviklingen i fryktrespons. Tallene viser at et flertall – ca 60 % – av både revene og minkene henholdsvis ikke tør å spise med fremmede tilstede selv etter 24 timers faste eller ikke viser ønske om å undersøke pinne strukket frem av mennesker. For en rekke andre dyrearter ville man for øvrig ikke nøye seg med f.eks. forsøk på å spise etter faste eller forsøk på å snuse på fremstrukket objekt for å karakterisere et dyr som «tillitsfullt». Ingen av de aktuelle testene viser at dyrene har en positiv relasjon til menneskelig nærvær som sådan.

Påstand/spørsmål: «Hvordan kan reven utfolde sin naturlige atferd i et nettingbur?»

«Å ha husdyr medfører en frihetsberøvelse for dyret. All frihetsberøvelse medfører en innskrenking i dyrets mulighet til å utføre naturlig atferd. Ved å berike miljøet til husdyra kan man øke muligheten for naturlig atferd. Hos pelsdyr gjøres dette ved burberikelser i form av aktivitetsobjekter og tyggepinner, samt mer kompliserte bursystemer som klatrebur, liggehyller, toppkasser og fleksible bursystemer.»

NOAHs kommentar:

Som nevnt foran, kjenner vi ikke til studier som tyder på at burberikelse kan oppveie ulempene med et trangt bur. Bevegelsesfrihet er en kvalitet som er viktig i seg selv for dyr, på samme måte som andre adferdsbehov er viktige i seg selv. Som også nevnt foran, har flere faginstanser uttalt at hold av rev og mink i små nettingbur er en driftsform som betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige atferdsbehov (bl.a. Den Norske Veterinærforening, 2009). En rekke naturlige adferder – og endog naturlige bevegelsesmønstre – er ikke mulig i bur: Revens typiske «jakthopp», «lekebukk» (på samme måte som hunder), løping, graving er eksempler på bevegelser som er del av revens natur, men fysisk umulig å utføre i bur. På samme måte er det for mink – og her vil svømming, dykking og annen adferd knyttet til vann komme i tillegg. Man kan ikke underslå at miljøberikelse for å kunne være meningsfylt, krever plass å installere miljøberikelsen i. Av de tiltak som nevnes over er ikke kompliserte bursystemer som klatrebur  eller toppkasser pålagt og det foreligger ingen dokumentasjon på hvor vanlig det er. Det er usikkert i hvor stor utstrekning fleksible bursystemer brukes sett på årsbasis og med tanke på at det ofte er fullt belegg i farmen i den tiden valpene lever. Kun aktivitetsobjekt og nettinghylle for rev er påbudt etter forskrift.

Påstand/spørsmål: «Hvordan blir rev og mink avlivet?»

«Mink og rev avlives ved hjelp av de mest humane metodene innen norsk husdyrbruk.* At pelsdyr avlives på gården gjør at de unngår den ofte lange og stressende transporten til et eventuelt slakteri. Alt foregår i kjente omgivelser.
Rev avlives med strøm, ved at elektroder plasseres i endetarm og munn. Undersøkelser har vist at reven på denne måten er bevisstløs på under 0.2 sekund, og død i løpet av sekunder.*
Mink avlives med gass, ved at dyret slippes ned i en tett kasse med en bestemt konsentrasjon av enten karbondioksid eller karbonmonoksid. Minken sovner og blir bevisstløs i løpet av sekunder, og død innen ca. et halvt minutt.*
Både mink og rev avlives ved veldokumenterte og godt utprøvde metoder som også benyttes på andre husdyr.*»

NOAHs kommentar:

Forskrift av 17. mars 2011 om hold av pelsdyr, § 35, tillater at mink avlives med karbondioksid, karbonmonoksid, mekanisk instrument med penetrerende bolt og injeksjon av dødelig dose bedøvelsesmiddel. Herunder er CO₂ standard metode. Ved nesten 100 % konsentrasjon av karbondioksid (CO₂) opplever dyrene svie/irritasjon i øyne og nese og en følelse av kvelning i ca. 30 sekunder (Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, 2008). På norske farmer er det ikke krav til at det skal være 100 % konsentrasjon, og dyrene opplever da en lengre periode med kvelning. Vitenskapskomiteen (VKM) innrømmer at CO₂ skaper “stress”, og er frarådet av European Food Safety Authorithy, men synes likevel denne omstridte metoden er “akseptabel” (Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, 2008). Dette på tross av at EFTAs overvåkingsorgan, som gjennomgikk norsk praksis for avliving av dyr i 2006, ga Norge kritikk for avliving av pelsdyr og konkluderte med at Mattilsynet ikke kunne dokumentere at de norske metodene ikke var til lidelse for dyrene (EFTA Surveillance Authority, 2006).

Vår konklusjon er at mink i Norge drepes med metoder som påfører dem sterkt ubehag og er frarådet av ulike faginstanser.

Forskrift av 17. mars 2011 om hold av pelsdyr, § 36, tillater at rev avlives med elektrisk strøm, mekanisk instrument med penetrerende bolt, injeksjon av dødelig dose bedøvelsesmiddel og karbonmonoksid. Herunder er strøm standard metode. EFTA kritiserte i 2006 de norske avlivingsmetodene for pelsdyr (EFTA Surveillance Authority, 2006):  »It could not be demonstrated by the NFSA [Mattilsynet] that it ensures that Articles 3 and 10(2) of Council Directive 93/119/EC are applied with respect to fur animals [in Norway].» Det ble bl.a. stilt spørsmål til hvordan man sjekker strømstyrke. Metodene er ikke blitt endret etter dette.

American Veterinary Medical Association (2007) har uttalt seg om bruk elektrisk strøm: “Electrocution induces death by cardiac fibrillation, which causes cerebral hypoxia. However, animals do not lose consciousness for 10 to 30 seconds or more after onset of cardiac fibrillation. (…)Use of a nose-to-tail or nose-to-foot method alone may kill the animal by inducing cardiac fibrillation, but the animal may be conscious for a period of time before death. Therefore, these techniques are unacceptable.” På rev brukes strøm gjennom munn til endetarm, men også dette risikerer smertefull effekt dersom strømstyrke f.eks. er for lav. Vitenskapskomiteen (VKM) kommenterte i 2008 avliving av rev, og innrømmer at metoden medfører “alvorlige konsekvenser” dersom reven ikke blir bevisstløs umiddelbart. VKM sier videre at det trengs “mer forskning” på hvilke strømstyrker som gjør reven bevisstløs fort, og at stress og ubehag forbundet med håndtering av reven før avliving er betydelig (Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, 2008).

Vår konklusjon er derfor at rev i Norge drepes med metoder som vi ikke vet hvordan virker på dyrene, for eksempel om metodene påfører dyrene et sterkt ubehag.

Påstand/spørsmål: «Trenger vi egentlig pelsdyrnæringa i Norge?» 

A. «Pelsdyrnæringa er ingen stor næring i Norge.»

B. «Internasjonalt er etterspørselen etter pelsprodukter stor. I Norge har vi et strengt regelverk og myndigheter som sørger for at regelverket blir fulgt. Dette gjør at vi kan produsere pels på en kontrollert måte som sikrer dyras velferd. Ved å sørge for å ha en kvalitetsproduksjon av pelsdyr i Norge, er vi med å sette standarden for verdens pelsdyrproduksjon og sørge for å forsyne markedet med skinn vi kan dokumentere er produsert på en dyrevennlig og kontrollert måte.»

C. «Fôret som benyttes til pelsdyr lages fra råvarer som normalt ikke har annen bruksverdi. Uten pelsdyrnæringa ville disse råvarene fort ha blitt både en økonomisk og miljømessig belastning.»

NOAHs kommentar:

A. Næringen innleder sin kommentar med at pelsdyr ikke er en stor næring i Norge. NOAH ser ikke at dette er noe argument for å opprettholde virksomheten. Men det er riktig at pelsdyroppdrett ikke er en stor landbruksnæring. Næringens andel av landbrukssektorens samlede brutto markedsinntekter er bare omlag én prosent (OsloEconomics, 2012). Til sammenlikning utgjør produksjonen av blomster seks prosent av landbrukssektorens markedsinntekter.

Det meste av skinnproduksjonen eksporteres, men eksportverdien er liten. Eksporten av skinn utgjorde i 2010 bare om lag 1,2 % av den samlede eksporten av produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske (OsloEconomics, 2012).  Verdien av den samlede eksporten fra primærnæringene utgjorde på sin side 7,7 % av eksporten fra det norske fastlandet og 3,4 % av Norges samlede eksport inkludert olje og gass (OsloEconomics, 2012).

Det faktum at næringen ikke er stor, gjør at det ikke bør være vanskelig å erstatte pelsdyroppdrett med annen næringsvirksomhet.

B. Denne påstanden antyder at vi bør fortsette med pelsdyroppdrett i Norge, fordi forbud her vil bety økt produksjon i andre land hvor dyrevelferden ikke generelt står like sterkt.

En slik påstand er uredelig og en selvmotsigelse av strategien til skandinavisk pelsindustri de siste 20 år: Den skandinaviske pelsindustrien, representert ved SAGA Furs, tar selv æren for at den kinesiske forbruker  fattet interesse for pels og uttrykker samtidig hvor viktig det er at dette enorme markedet med voksende økonomi fortsetter å bruke pels: “Skal Kina fortsatt innta en ledende posisjon som forbruker av pels, vil det være tvingende nødvendig å fortsette påvirkningen av dette viktige markedet. I motsetning til for 16 år siden da Saga sammen med auksjonsselskapene åpnet det kinesiske markedet for pels, er konkurransen om media og forbrukere idag en helt annen (…)”(Norges Pelsdyrblad, 2001).

På 1980- og 90-tallet begynte Kina også å bli interessert i selve pelsdyroppdrettsvirksomheten, og igjen var den skandinaviske industrien på pletten: Skandinavisk pelsindustri ønsket å være delaktige i investeringene som ble bygget opp i Kina, og skandinaviske avlsdyr ble eksportert levende for å danne grunnlaget for kinesisk oppdrett. I 1998 ble 2 millioner dyr fra Finland eksportert til Kina, deriblant 3000 avlsdyr. Finsk media dekket begivenheten, og en representant for kinesisk pelsfarming uttalte: “I do not think that China needs any legislation concerning fur animals… in China we trust the Finnish ability and know how of how to farm foxes (…)” (McKenna, 1998). Også norsk oppdrettsindustri har hele tiden jobbet hardt for å ha et nært forhold mellom næringen i Kina og Norge, reflektert av reportasjer i Pelsdyralslagets medlemsmagasiner. Det er med andre ord de skandinaviske standardene for bur og behandling av dyrene som er eksportert til f.eks. Kina. Når denne behandlingen dokumenteres, blir det tydelig for de fleste at den ikke er akseptabel verken i Kina eller i Skandinavia. Det blir derfor meningsløst når representanter for norsk pelsindustri prøver å distansere seg fra pelsindustri i Asia eller andre “upopulære” regioner.

Slik pelsindustrien internasjonalt er vevd sammen, betyr det dårligere tider for alle markeder når flere land forbyr oppdrett og skaper et upopulært klima for pels. Og motsatt; desto mer populært pels er i vestlige land, desto mer populært er det grunn til å tro at det vil være også i de voksende økonomiene. For som Pelsinform sier på sine sider: “Det er noenlunde de samme tendensene [i Russland] som i Kina som utløser kjøp av pels. Det er et behov for å uttrykke status og rikdom.” (http://www.pelsinform.no/presse/pelsformenn-20031017/index.html).  Derfor vil forbud og upopularitet i mote-produserende land i Vesten ha positiv effekt også for å på sikt gjøre pels upopulært igjen i markedene som nå er størst.

C. Denne påstanden dreier seg om at fôret som benyttes til pelsdyr lages fra råvarer som ikke har annen bruksverdi og som uten pelsdyrnæringa ville bli en økonomisk og miljømessig belastning. Vi vil bemerke at slakteavfall kan utnyttes på andre måter enn til pelsdyroppdrett. Slikt avfall kan f.eks. omdannes til bioenergi. Slakteavfall brukes i dag til å produsere energi (http://www.ntnu.no/aktuelt/skapende/energi/biomasse). En del slakteavfall går også til jordforbedring (http://www.nofima.no/nyhet/2009/11/f-rressursene-kan-utnyttes-bedre). OsloEconomics (2012) viser også til at det er andre bruksområder for slakteavfall og fiskeavskjær – f.eks. produksjon av fôr til familiedyr. Samme rapport viser også til at ikke kun avfall benyttes i pelsdyrfôret – 5000 tonn kraftfôr og 2000 tonn kjøttbenmel ble brukt i 2010. Pelsnæringen produserer for øvrig selv avfall, som så må avhendes.

Påstand/spørsmål: Viktig distriktsnæring?

«I Norge finnes det i underkant av 300 pelsdyrgårder (2012). De fleste er familiedrevne enheter, og som regel drives de som tilleggsnæring i landbruket. Pelsdyrnæringen er derfor viktig for mange små distriktskommuner.» (Norsk Landbrukssamvirke).   «Pelsdyroppdrett er en viktig distriktsnæring og gir kjærkomne arbeidsplasser, spesielt i næringssvake strøk» (Norges Pelsdyralslags brosjyre). «Pelsdyroppdrett egner seg godt som tilleggsnæring til annen primærproduksjon, og mange steder er den med på å sikre bosetting i næringssvake strøk. Pelsdyrholdet gir familien et ekstra ben å stå på, og gir sysselsetting og eksportinntekter til mange bygdesamfunn» (Norges Pelsdyralslags brosjyre).

NOAHs kommentar:

Pelsdyroppdrett har mindre betydning for sysselsetting i distriktene enn tidligere antatt. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) beregnet for få år siden at sysselsettingen i pelsdyrnæringen var 583 årsverk i 2007 (Hovland, 2008). Nye beregninger utført av NILF konkluderer med 300-350 årsverk (Hovland & Bøe, 2012).

Avvikling av pelsdyroppdrett fører ikke til fraflytting. NILF viser at 96 % av oppdretterne som sluttet med pelsdyr i løpet av årene 2004-2012, fortsatt bor på samme sted som da de hadde pelsdyr, og de fleste har lønns- eller næringsinntekt (Hovland & Bøe, 2012).

Pelsdyroppdrett har liten betydning for næringsliv og sysselsetting selv i de kommunene som har flest pelsdyroppdrettere.  Man kan se på Oppdal i Sør-Trøndelag og Klepp i Rogaland, som er de to eneste kommunene der antallet oppdrettere er 20 eller flere (OsloEconomics, 2012). Næringslivet i Oppdal karakteriseres av at det har mange bein å stå på (http://no.wikipedia.org/wiki/Oppdal_kommune). Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er kommunens største arbeidsplass (31,5 %). Klepp er den nest største jordbrukskommunen i Rogaland og har verdens største produsent av jordbruksutstyr (http://no.wikipedia.org/wiki/Klepp_kommune). Her finnes også høyskole og offentlig og privat tjenesteyting er viktige næringsveier. Dette viser at pelsdyroppdrett ikke har stor betydning sammenlignet med andre sysselsettingsmuligheter i disse to kommunene.

Kilder:

Dyrevelferd i pelsdyrnæringa?

—

«Er rev og mink ville dyr?»

Broom, DM et al., 1998. Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management. -  Cambridge University Animal Welfare Information Center.

Den Norske Veterinærforening, 2009. DNV og pelsdyrhold. – Norsk Veterinærtidsskrift, nr. 7/2009.

Hovland, A. L. og A. M. Slåtsveen, 2012. Lynnekartlegging av norske pelsdyr 2011: resultater fra gjennomføring av fôrtesten på rev og pinnetesten på mink. – Rapport pr 29. juni 2012, Universitetet for miljø og biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

Mason, GJ et al., 1999. Drink or swim? Using substitutability and physiological responses to frustrations to assess the importance of swimming-water for mink. – Animal Welfare.

Poole, TB & Dunstone, N, 1976. Underwater predatory behaviour of the American mink (Mustela vison). – Journal of Zoology, 178:395-412.

Rådet for dyreetikk, 1994. Uttalelse om pelsdyroppdrett. – Rådet for dyreetikk, Landbruksdepartementet

Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. – European Commission.

«Er det ikke dyreplageri å holde reven og minken i bur, når de i vill tilstand har flere kvadratkilometer å bevege seg på?» 

Bevanger, K., 1990. Minken. I: Norges dyr – Pattedyrene 1.  – Cappelen Forlag as.

Christensen, H., 1990. Rødreven. I: Norges dyr – Pattedyrene 1.  – Cappelen Forlag as.

Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. – European Commission.

Østbye, E. & Pedersen, Ø., 1990. Fjellreven. I: Norges dyr – Pattedyrene 1.  – Cappelen Forlag as.

«Lider rev og mink som holdes på pelsdyrgårder i Norge?» 

—

«Viser mink og rev i norske pelsdyrgårder unormal atferd?»

Boissy, A. et. al., 2007. Assessment of positive emotions in animals to improve their welfare. -  Physiology & Behavior, Volume 92, Issue 3, 22 October 2007, Pages 375-397.

Braastad B,, 1993. Hva kan adferdsstudier lære oss for å oppfylle dyras krav?, Faginfo nr. 11, Statens Fagtjeneste for Landbruket, 1993.

Hovland, A. L. og A. M. Slåtsveen, 2012. Lynnekartlegging av norske pelsdyr 2011: resultater fra gjennomføring av fôrtesten på rev og pinnetesten på mink. – Rapport pr 29. juni 2012, Universitetet for miljø og biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.

Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare – European Commission, 2001. The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare. – European Commission.

«Hvordan kan reven utfolde sin naturlige atferd i et nettingbur?» 

Den Norske Veterinærforening, 2009. DNV og pelsdyrhold. – Norsk Veterinærtidsskrift, nr. 7/2009.

«Hvordan blir rev og mink avlivet?»

EFTA Surveillance Authority, 2006. Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare.

Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, 2008. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM).

American Veterinary Medical Association (AVMA), Guidelines to Euthanasia, June 2007

EFSA, Opinion of the Scientific Panel on Animal Health and Welfare on a request from the Commission related to “Aspects of the biology and welfare of animals used for experimental and other scientific purposes”, EFSA-Q-2004-105, Adopted by the AHAW Panel on 14 November 2005

«Trenger vi egentlig pelsdyrnæringa i Norge?» 

http://www.nofima.no/nyhet/2009/11/f-rressursene-kan-utnyttes-bedre

http://www.ntnu.no/aktuelt/skapende/energi/biomasse

http://www.pelsinform.no/presse/pelsformenn-20031017/index.html

http://www.wearefur.com; www.originassured.com

McKenna, Carol, 1998. “Fashion Victims – an inquiery into the welfare of animals on fur farms”. -WSPA.

Norges Pelsdyrblad, 2001. – Norges Pelsdyrblad nr. 7/8, Juli/August 2001;

OsloEconomics, 2012. Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag.

Viktig distriktsnæring?

Hovland, I., 2008. Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner. – Notat 2008-18, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (oppdrag fra Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen Norge)

Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning

http://no.wikipedia.org/wiki/Klepp_kommune

http://no.wikipedia.org/wiki/Oppdal_kommune

Kokeboka som brukes i faget «Mat og helse», er laget av kjøttbransjens eget reklamekontor – Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Nå går NOAH sammen med Framtiden i Våre Hender og Dyrevernalliansen til opprop for en opprensking i faget, og krever nøytralt undervisningsmateriell, hvor fokus på sunn og bærekraftig mat står i fokus.

«Kokeboka mi» – boka som  brukes i faget Mat og helse, er laget av kjøttbransjens eget reklamekontor.

Hvis du er blant dem som tror at Opplysningskontoret for egg og kjøtt er et nøytralt informasjonsorgan, må du tro om igjen. Sannheten er at dette er et interesseorgan for kjøttnæringen, som har som hovedformål å øke omsetningen av egg og kjøtt i Norge. Blant et av kontorets viktigste virkemidler er nettopp påvirkning av unge, gjennom skole- og utdanningssystemet.

Til dette får de fritt spillerom. Skolen sier hvert år ja takk til en skreddersydd reklamekampanje fra kontoret, i form av et komplett undervisningsopplegg. I opplegget inngår en kokebok, som 90% av alle elever i mellomtrinnet får utdelt som hovedbok i faget «Mat og helse». I tillegg får de også tilgang til landets lærerhøyskoler, hvor de får påvirke fremtidens lærere som skal formidle matkunnskap til barn og unge direkte gjennom undervisningen.

NOAHs Vegetarstand 2012: Økt fokus på vegetarmat, som er det mest dyrevennlige og bærekraftige alternativet.

NOAH, Framtiden i våre hender og Dyrevernalliansen har nå sett seg lei av at kjøttbransjen får styre et av skolens viktigste fag. Organisasjonene krever at skoleminister Kristin Halvorsen nå rydder opp, og sørger for at elevene får et godt, nøytralt læreverk i faget «Mat og helse», der matens klima- og miljøpåvirkning innarbeides, og hvor dyrevelferd får en sentral plass. Fredag 12. april lanseres en underskriftskampanje spesielt rettet mot bruken av «Kokeboka mi», kjøttbransjens lærebok, som skoleelevene nå får utdelt. Organisasjonene håper å skape et stort engasjement rundt dette, slik at man får overlevert mange tusen underskifter til skoleministeren.

I en felles kronikk peker NOAH og de andre organisasjonene på det paradoksale ved at staten på den ene siden oppfordrer oss til å spise mindre kjøtt gjennom Helsedirektoratet, samtidig som de applauderer kjøttbransjens utdeling av lærebøker i skolen: «Vi spiser stadig mer kjøtt her i landet, slik Mat- og landbruksdepartementet har som mål, og forbruket er nå det dobbelte per person enn for 50 år siden. Vi er blant de landene i verden som spiser mest kjøtt. (…) Den lave kjøttprisen er mulig fordi kjøttprodusentene får det meste av landbrukssubsidiene. Frukt- og grønt-produsentene må nøye seg med en brøkdel i subsidier per gårdsbruk.

Helsedirektoratet oppfordrer nordmenn til å spise mer grønnsaker. Foto: Knut Bry/ NOAH.

På den annen side sier Helsedirektoratet at vi må spise mindre kjøtt, fordi norske menn spiser mer enn det dobbelte av anbefalte kostholdsråd. Fasiten er at stadig flere dør av livsstilssykdommer, og at hver sjette åtteåring er overvektig, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Kunnskap og vaner om bærekraftig, sunn og dyrevennlig mat må innarbeides tidlig i livet. Skolen har derfor en særlig viktig oppgave, både som formidler av kunnskap, og ved praktiske oppgaver å vise barna slike matretter i faget «Mat og helse».»

NOAH håper at du også ønsker å engasjere seg for å få kjøttbransjen ut av norsk skole, ved å skrive under på denne kampanjen. Del den gjerne på Facebook og i andre sosiale medier, slik at flest mulig får vite om dette. Jo flere som setter av et sekund av sin tid til å skrive under, jo lettere blir det å vise politikerne at vi ønsker nøytrale og framtidsrettede lærebøker i norsk skole.

Signer kampanjen her: http://utavskolen.framtiden.no/#skjema

Foto: First people USA

Gjennom konvensjonen om beskyttelse av Europas ville dyr og planter – også kalt Bernkonvensjonen, har Norge forpliktet seg til å beskytte ulvene på norsk jord. Denne vinteren har norske myndigheter gitt tillatelse til å drepe 11 av om lag 45 ulver i Norge. NOAH mener dette er en uforsvarlig forvaltning av en rødlistet art, og har nå klaget Norges ulvepolitikk inn til konvensjonen.

Ulven er listet opp som en kritisk truet art på Norges rødliste for arter fra 2010. Den er også nevnt i Bernkonvensjonen blant arter som krever spesiell beskyttelse. Ved å signere denne konvensjonen har Norge erkjent at at ulven og andre ville arter bør tas vare på og har en verdi – både i seg selv, for oss mennesker og for det biologiske mangfoldet. Ulven står her spesielt oppnevnt i et av konvensjonens vedlegg, som en art som ikke skal utsettes for fortsettlig jakt og forstyrrelser.

Foto: First people USA

Norske myndigheter har gitt tillatelse til å drepe 11 ulver i perioden fra 1. oktober 2012 til 31. mars 2013. Det estimerte antallet ulver i Norge var rundt 30 ulver i fjor vinter, og i overkant av 40 denne vinteren. Dette betyr at en stor del av den norske ulvepopulasjonen kan bli drept, med tillatelse fra staten. I 2004 ble det også bestemt av myndighetene at det skulle være et mål å ha minst tre ynglinger av ulv per år. Dette var ment som et minstekrav. Imidlertid har dette målet i praksis fungert mer som et maksmål, og det tas ikke hensyn til hvor mange ulver som faktisk trengs for å opprettholde en bærekraftig ulvebestand i Norge.

Foto: First People USA

Dagens forvaltning fører til at ulvene i Norge ikke klarer å komme seg ut av den kritiske situasjonen de befinner seg i. Bare de siste ukene har vi sett nye eksempler på at ulver skytes for å ha beveget seg utenfor de snevre ulvesonene. Fordi bestandsmålet om tre ynglinger allerede er nådd, er det nå lav terskel for å skyte både ulvepar og familier. For mindre enn en uke siden ble to nye ulver skutt fra helikopter i Rendalen.

«Alle land som har sluttet seg til Bernkonvensjonen, må utvikle nasjonal politikk for bevaring av viltlevende dyr og planter og deres leveområder. Ulv er oppført i Bernkonvensjonens vedlegg 2. Når dyrearter er oppført i dette vedlegget, skal det settes i verk tiltak for å sikre en spesiell beskyttelse. Med den nåværende ulvepolitikken fraskriver Norge seg ansvaret for å beskytte en truet art som har naturlig utbredelsesområde innenfor landets grenser. Det mener vi er et skammelig brudd på internasjonale avtaler,» sier NOAHs leder Siri Martinsen, som i dag sendte ut klagen til Strasbourg.

NOAH er negativt overrasket over at APs næringspolitiske talsmann Terje Aasland fremstår vinglete i pelsdyrsaken. Aasland har tidligere i år har gått tydelig ut og sagt at han ønsker å avvikle pelsnæringa, og uttalte følgende til NOAH 5. februar:

- Aps standpunkt er i tråd med vårt vedtak fra landsmøtet, vi er for en styrt avvikling av næringen. Det er ingen hemmelighet at regjeringen er uenig i denne saken, men vi løper ikke fra vårt vedtak.

Men i et intervju i avisen Nationen den 12. mars, framkommer det at han nå er åpen for fortsatt pelsproduksjon i Norge. På spørsmål om pelsnæringa uttaler Aasland at «en fornuftsbasert tilnærming kan være å vurdere konsesjonsgrenser», som et alternativ til avvikling.

- Med denne kraftige avsporingen av pelsdebatten virker det for velgerne som om Aasland gjør det han for en knapp måned siden lovet å ikke gjøre: løpe fra APs vedtak om avvikling. Det inngir ikke tillit når Aasland gir inntrykk av å skifte mening om denne viktige dyrevernsaken, på tross av at ingen ny kunnskap om dyrenes adferd og behov, skulle tilsi endring i standpunkt,  sier leder og veterinær i NOAH, Siri Martinsen.

NOAH mener at forslaget risikerer å forlenge pelsdyrenes lidelser, dersom det skal ta tid fra det viktige arbeide med å forberede en rask avvikling:

- Denne typen forslag er like lite konstruktive som tiltakene i forskriften fra 2011, hvor minimale endringer i burstørrelse ble innført – uten at dette hadde noen effekt for den reelle velferden for dyrene. Forslaget går imot både Stortingets løfte om avvikling fra 2003, og Arbeiderpartiets landsstyrevedtak fra 2011, hvor partiet vedtok at de skulle jobbe for en avvikling. Det ville være et grovt svik mot APs velgere og mot dyrene dersom de nå plutselig viser seg å snu i denne saken. Avvikling er det sentrale for å hindre flere lidelser, alle eventuelle andre tiltak er sekundære. NOAH mener det viktigste punktet for å hindre dyrs lidelser vil være nettopp å etablere en svært kort overgangstid før avvikling – da vil man også effektivt hindre nyetablering av store anlegg, poengterer Martinsen.

NOAH oppfatter det som et stort tilbakeskritt dersom AP nå faktisk skulle ha ombestemt seg i denne saken, og reagerer på at det nå ser ut til å være villighet til å gå imot sitt eget landsstyres ønske om avvikling, som også deles av flertallet av Norges befolkning, samt Norsk Veterinærforening.

- Som også stortingspartiet SV er enige med oss om, så vil ikke en konsesjonsordning gjøre noe med det reelle problemet med pelsdyroppdrett, som er at aktive rovdyr ikke får utløp for sine naturlige adferdsbehov når de lever i bur. Vi vet også at svært mange i Arbeiderpartiet, inkludert flertallet i programkomiteen står fast ved at avvikling er det eneste som vil avhjelpe de alvorlige dyrevernproblemene som er innebygget i pelsnæringens driftsform, og NOAH forventer at Aasland som næringspolitisk talsperson er tro mot både flertallet i AP og ikke minst sine egne løfter for under en måned siden, underskreker Martinsen.

Kontakt:

NOAH – for dyrs rettigheter

v/ Siri Martinsen, 959 444 99

Påsken er en av høytidene hvor menneskers paradoksale forhold til noen dyr blir spesielt tydelig. Mens reklameplakater viser oss glade kyllinger som maler påskeegg og kvitrer at de «gleder seg til påske», ser realiteten for norske kyllinger og andre dyr i matindustrien ganske annerledes ut.

Den lykkelige påskekyllingen, den søte kaninen og det solgule påskeegget – blide dyr er i stor grad omfavnet i påskens symbolikk. Dessverre er disse motivene langt unna det som er virkeligheten for norske dyr. Løfter man blikket virker det paradoksalt at vi velger å omgi oss med bilder av smilende kyllinger i den samme tiden på året der eggsalget dobles, når hver eneste hanekylling som fødes innenfor eggindustrien puttes i en kjøttkvern dagen etter han er født.

For NOAH er det viktig med åpenhet om dyrenes faktiske leveforhold. Derfor har vi laget en liten oversikt over påskens symboldyr – deres naturlige behov og de faktiske forholdene de lever under.

De virkelige «påskekyllingene»

På hver av de ca. 600 kyllinggårdene i Norge befinner det seg gjennomsnittlig i løpet av ett år 120 000 norske kyllinger. Deres liv er dessverre så lite vakkert at det er et lite egnet motiv for plakater og pynt.

Til sammen utgjør norske kyllinger 60 millioner enkeltindivider, som lever hele de korte livene sine presset sammen i store innendørs haller. Det tillatte antall dyr per kvadratmeter måles ikke i individer, men i kilo, og 34 kg/m² er maksimum – dette kan oversettes til 20 dyr per kvadratmeter. Med nye regler av i år er grensen utvidet, og 36 kg er maksimum.

Norske kyllinger er avlet fram på en måte som gjør at de vokser seg til det dobbelte av sin naturlige størrelse, på de knappe 30 dagene som utgjør deres liv. Denne unaturlige veksten, i kombinasjon med mangel på bevegelse, gjør at mange av fuglene brekker beina, får hjerteproblemer og flere andre fysiske skader, som en ekstra påkjenning til den psykiske belastningen det er å stå innesperret hele livet uten tilgang på dagslys.

Etter 30 dager i hallen stables de i kasser oppå hverandre, og på denne måten, som medfører at flere av fuglene skades og dør underveis, fraktes de til slakteriet, hvor de slaktes med en hastighet på 8000 per time.

Kyllingene i norsk landbruk stammer fra asiatiske jungelhøner. I frihet er disse svært sosiale dyr, som lever i flokker på ca ti høner, en hane og flere unger. Kyllingene lærer å gjenkjenne morens lyder allerede i egget, og de voksne dyrene steller hverandre og sover gjerne sammen på tregreiner om natten.

Les mer om forholdene på norske kyllingfarmer her.

Solegg – ingen sol for fuglene

Egg som selges under produktnavn som «solegg» eller «gårdegg» får mange til å tro at disse kommer fra høner som tripper fritt rundt på et tun. Dette er dessverre langt fra sannheten.

Over 3, 9 millioner høner lever innenfor norsk eggproduksjon. Hvert år blir millioner av hanekyllinger gasset eller kvernet levende når de er èn dag gamle, fordi de er verdiløse. Hønene gasses ihjel når de er ca 1, 5 år gamle. Høner og kyllinger i norsk eggproduksjon lever sammenstuet i store produksjonshaller, uten tilgang på verken uteareale eller dagslys. Halvparten av dem lever i haller hvor ni høner (og ofte flere) er stuet sammen per kvadratmeter, misvisende omtalt som «frittgående».  Av den resterende halvparten lever de aller fleste i bur hvor hver høne har et areale på størrelse med et A4-ark.

Hønene er avlet fram på en måte som gjør at de gjennomsnittlig legger ett egg om dagen. Dette er langt fra naturlig for dem, og medfører ofte egglederbetennelse. I tillegg er det vanlig at de får beinskader og leversykdom grunnet mangel på bevegelse.

Les mer om hønene i norsk eggproduksjon her.

Hvordan lever påskelammet?

Mange tror at sauer har det bra fordi de får gå på beite. Det mange glemmer er at også disse står innesperret i binger i vinterhalvåret, for så å transporteres og slaktes.

Over en million sauer og lam slaktes årlig i norsk kjøttproduksjon. Selv om disse får være ute på beite deler av året, tilbringer de resten av året i binger, hvor de lever med en plass på èn kvadratmeter per sau. er en stor kontrast fra beitet, og sauene kan utvikler ofte stereotyp adferd, som å bite i rør og treverk, hoppe opp og ned eller tygge ull.

Beite er heller ikke problemfritt: 100 000 dyr dør årlig av skader, ryggvelt, overkjørsler, og sykdom, i tillegg til de ca 10 000 som blir drept av rovdyr. Fordi dyrene er avlet for mye kjøtt og ull, er kroppene deres mindre egnet for utfordringene i naturen. Når lammene skal slaktes, drives dyrene i flokk inn på slakteriet, og  bedøves med strømstøt mot hodet før de blodtappes. Da de står i grupper, må resten av flokken ofte være vitne til at en og en av dem får strømstøt.

Sauer er fra naturens side sosiale flokkdyr, som kan tilbakelegge en distanse på 15 kilometer i løpet av et døgn. Forskere har funnet ut at sauer har god hukommelse, og gjenkjenner ansikt og ansiktsuttrykk både på hverandre og mennesker.

Les mer om norske sauer i denne samleartikkelen om dyr i matproduksjon.

Kaninen – påskens maskot

Kaniner som koser seg på en blomstereng er også blant påskens vanlige motiver. Dessverre lever de fleste norske kaniner mesteparten av livene sine innesperret i trange bur, isolert fra andre av samme art. Det er vanskelig å gi en kanin et tilfredstillende liv i fangenskap, fordi de er avhengig av både god plass og ikke minst sosial kontakt med andre kaniner for å trives.  Kaniner har et naturlig behov for å hoppe og springe, noe som ikke er mulig for dem i vanlige kaninbur.

I tillegg til å være populære som kjæledyr, brukes kaniner også som forsøksdyr i Norge, både i grunnforskning og i undervisningsforsøk. Også disse lever innesperret i bur, og blir i mange tilfeller utsatt for smertevoldende forsøk.

Kaniner i det fri lever ofte i grupper på åtte til femten individer. Det er vanlig at hver familie lever sammen i hver sin underjordiske hule. Det å grave i jorden er en viktig del av deres naturlige adferd. I tillegg til å grave seg huler, lager de også finurlige gangsystemer fra de ulike hulene, som krysser hverandre i “fellesrom”. Kaninene viser vennlighet overfor hverandre ved å slikke  hverandre på hodet og ryggen.

Les mer om de fysiske skadene kaniner får etter å sitte i bur på kanin-bloggen til Marit Emilie Buseth.

Hva kan du gjøre?

Synes du denne informasjonen er desillusjonerende og trist? Ikke fortvil. Tar du dyrevennlige valg i hverdagen din slipper du å støtte opp under disse dyrenes lidelse. Velg dyrevennlige alternativer når du handler påskematen, og ikke gå til anskaffelse av kanin dersom du ikke har mulighet for å gi henne eller ham det miljøet de har behov for.

Trenger du tips til hvordan du kan gjøre påskefeiringen dyrevennlig? Sjekk ut denne saken med tips og triks for en dyrevennlig påske, og la deg inspirere!

NOAH ønsker med dette alle dyr og mennesker en god påske!

Bare i løpet av de fem påskedagene spiser nordmenn over 23 millioner egg, dobbelt av det som spises resten av året. Bak denne og andre påsketradisjoner ligger dessverre mye lidelse for dyr. Men med noen få enkle knep kan du gjøre påsken 100% dyrevennlig, uten å ofre noe av påskekosen!

La kyllingene slippe å havne på tallerkenen i påsken.

Mange tenker dessverre ikke over at en del av maten de forbinder med kos og hygge kommer fra en industri hvor dyr utnyttes og påføres unødig lidelse. Heldigvis finnes det uendelige muligheter for dyrevennlig matlaging også i tradisjonstider som påsken. Her har vi samlet noen tips til både frokost og brunsj, middag, kaker og påskegodteri, for deg som ønsker en god påske for både dyr og mennesker.

God påske uten egg

«Scrambled tofu» er like godt som eggerøre, og er et perfekt innslag i påskebrunsjen.

Det er enkelt å velge egg-frie alternativer som gjør påsken både hyggelig og dyrevennlig. Et godt tips til påskefrokosten, er scrambled tofu, som er både like godt og like mettende som egg.

Som pålegg eller tilbehør kan du prøve denne spennende «eggesalaten» – selvsagt helt uten egg. Til og med omelett kan enkelt lages uten egg!

At egg er en nødvendig ingrediens for å lykkes i baking, er rett og slett en misforståelse som stadig flere blir klar over. Eggets funksjon i baking er først og fremst to ting – å få deigen til å henge sammen, og å få den til å heve. Begge disse egenskapene kan framkalles av mange ulike alternativer til egg. Som bindemiddel i veganske kaker kan du for eksempel bruke:

• No Egg – en blanding som inneholder mye maisstivelse og tapiocastivelse
• Linfrøhvite – som lages av å koke en spiseskje linfrø i litt vann til den blir tykk og slimete, som en eggehvite.
• Banan
• Potet/mais/soyamel
• 

  Det er ingen grunn til å spare på kakene selv om man ønsker å leve dyrevennlig.

  Fiberhusk

For heving av kaker kan du som vanlig bruke bakepulver, men dersom du er bekymret for at det ikke skal heve nok, kan du gjerne også legge til litt natron.

Hva om barna ønsker å male påskeegg? NOAH vil selvsagt ikke la kreative tradisjoner gå til spille, og vi tilbyr derfor dyrevennlige påskeegg i vår nettbutikk. Disse er laget av plast, noe som også gjør dem enklere å male på for barna. Klikk her for å bestille disse.

Påskegodteri med god samvittighet

Kjøpemarsipan er ofte vegansk, men den beste marsipanen lager du selv.

Sjokolade og marsipan er for mange en uunnværlig del av påskekosen. Det er de selvsagt også for dem som velger å leve dyrevennlig, men da kreves en det at man tar noen enkle forbehold. La deg inspirere av disse tipsene til dyrevennlig påskegodteri!

Heldigvis er det meste som finnes av kjøpemarsipan helt vegansk. Men det meste av sjokoladen som finnes i typiske «påskeposer» er basert på kumelk, noe som vil si at den kommer fra en industri som påfører tusenvis av kuer stor lidelse. Her kan du lese mer om hvordan kuer og andre dyr i norsk industri har det. Man bør derfor unngå påskeblandinger med melkesjokolade, og heller kjøpe marsipanen for seg.

Hjemmelagede peanøttruter er perfekt godis til påskekrimmen.

Det finnes heldigvis mange typer sjokolade som ikke inneholder melk, og dyrevennlig konfekt og godteri er det også enkelt å lage selv! Melkefri sjokolade fås kjøpt i velassorterte dagligvarebutikker og på helsekostbutikker. Du kan også prøve deg på å lage melkefri sjokolade, for eksempel med disse oppskriftene på hjemmelaget Bounty, sjokoladekonfekt med fiken, eller  deilige peanøttruter.

Kanskje får du lyst til å prøve deg på hjemmelaget marsipan? Har du allerede en favorittoppskrift på marsipan, kan du fortsette å bruke denne, og bytte ut eggehviten med linfrøhvite som du lager selv. Dette er superenkelt, og lages ved å koke to spisesjeer linfrø i en kopp vann. Dette kokes i 5 minutter, og siles før du kan bruke den slimete massen som er umiskjennelig lik eggehvite.

Vegansk kakao basert på kokosmelk eller soyamelk kommer godt med på skituren.

Dyrevennlig påskemiddag

Seitan er et godt alternativ til kjøtt, som egner seg bra til marinader.

I påsken er det hyggelig å samle noen man er glad i for et skikkelig middagsselskap. Ekstra hyggelig er det når man vet at ingen dyr har måttet lide for måltidet man spiser. Hvis du ikke er vant til å lage veganske retter er fridagene i påsken en god anledning til å prøve noe nytt og smakfullt.

Det kan være overraskende å oppdage hvor mange retter som tradisjonelt inneholder animalske produkter, som blir akkurat like gode i vegansk versjon. Hva med å imponere familien med en saftig vegansk lasagne? En annen rett som passer fint til et lite festmåltid er fylte paprika, som både ser pent ut og smaker godt. En annen sikker vinner er disse veganburgerne fra veganrestauranten Resept, som har fått skryt fra Aftenpostens matskribent Yngve Ekern.

Imponer deg selv og noen du er glad i med denne veganske lasagnen!

Har du som tradisjon å spise lam eller påskekylling kan du også velge å lage påskemiddagen som før, og kun bytte ut kjøttet med kjøtterstatningsprodukter, som seitan, tempeh, eller ferdiglagede etterligninger, som «vegetarisk kylling eller lam». Denne typen produkter er en vanlig del av det asiatiske kjøkken, og fåes kjøpt i butikker med asiatisk vareutvalg, helsekostbutikker og nå oftere i vanlige matvarekjeder.

Bor du i Oslo, får du kjøpt mange gode kjøtterstatningsprodukter på butikken A-food Market, som ligger i Osterhausgate 8.

NOAH ønsker store og små en riktig god påske!

Vi håper at disse tipsene kan være til inspirasjon, og at du velger å la årets påskefeiring bli dyrevennlig – til glede både for deg selv og dyrene!

Tekst: Inge Sellevåg

Baba og Adriana Folco Althoff imponerer i manesjen med kvikke bevegelser, humor og skøyeraktige påfunn, heter det i Cirkus Meranos souvenirprogram. Hvor gøy er det egentlig? “Babas verden” gikk for å se selv da Cirkus Merano hadde forestilling i Moss den 5. mars.

De kom fra en forrykende premiere i Fredrikstad ifølge pressen. Stor billeddekning i Fredrikstad Blad og og terningkast seks i Demokraten. Sirkusbransjen har en trofast alliert i lokalpressen. Den fortsetter å omtale sirkus som en underholdningsbegivenhet uten å trekke inn spørsmålet om dyrevelferd i vurderingen av for eksempel Babas opptreden.

Forestillingen i Moss finner sted på Ørejordet og varte i vel to timer med et kvarters pause der publikum mot å løse en ekstra billett fikk gå bak kulissene og møte dyrene som reiser med Cirkus Merano. I tillegg til Baba byr det på kameler, papegøyer, ender, hunder – og en dressert katt! Baba kom inn etter pause mot slutten av forestillingen. Hun besteg først som vanlig krakken og løfte forbeina som hilsen til publikum. Så blåste hun til applaus ut stearinlys og avsluttet med å sitte på baken og legge seg ned. Og “vinket” hun farvel med et håndkle. Her er klipp fra opptredenen.

- Det er ikke mye annet å si om opptredenen enn at jeg finner den svært patetisk. I det minste slipper Baba å gjøre noe som er unaturlig. Man undres bare hvorfor hun må gjøre dette i det hele tatt. Et intelligent, følsomt og høyst sosialt dyr som en elefant burde ikke utføre dumme triks i en sirkusmanesje. Tyskerne har et godt ord for det: “stumpfsinnig”. Det betyr kjedsom åndløshet. Hennes triste liv og opptreden i manesjen kan bare sløve ned hennes sinn. Det finnes ingen fysisk eller psykisk stimulering, sier Dr. Marion Garaï, som også før har kommentert Baba.

Selv synes vi Babas bevegelser snarere virker trege enn kvikke, som det heter i programmet. Hun veier over tre tonn og med alderen (43 år) er det tyngre å bevege kroppen i de stillingene hun kommanderes til. Leddene blir heller ikke akkurat mykere av temperaturfoholdene denne kvelden. Før opptredenen står hun i et telt i tilknytning til en transportvogn og temperaturen ute er 0-1 grader. Elefanter er følsomme for kulde. Blir den store kroppen nedkjølt, tar det lang tid å varme den opp igjen, heter det i Mattilsynets forslag til nytt regelverk for sirkusene. Det kreves at elefanter alltid skal ha tilgang til et sted som holder minst 15 grader C.

Baba utfører sine øvelser scenevant og rutinemessig. Hun vet hva hun må gjøre og hun gjør det, selv det å legge seg ned med tydelig anstrengelse. Adriana klapper og stryker henne over buken etterpå og belønner henne også med godbiter enkelte ganger under opptredenen. Adriana vifter og peker ellers med stokken som hun alltid har med seg i manesjen. Den er mer enn bare en dirigentstokk. I treningen av sirkuselefanter brukes den tradisjonelle redskapen elefantkrok (ankus) mot følsomme steder på elefantens kropp. Senere er det som oftest nok å vise en lignende redskap for å minne elefanten på den smerten som den en gang har følt.

Elefanter er mer enn bare et innslag i sirkus. For Cirkus Merano er elefanten et symbol og brukes på plakater og souvenirprogrammets forside. Dette provoserer en innsender på debattsiden i Moss Avis den 7. mars. “Den leende elefantungen på sirkus Meranos plakater er et hån”, skriver innsenderen og siterer en liten gutt som ble tatt med på sirkus for å ha en morsom time: “Mamma, de elefantene som gjør så mye rart, de ser så lei seg ut…”

Hva de barna tenkte som var til stede i sirkusteltet på Ørejordet, kan man bare undres over. Og hvilket ansvar føler foreldre som gir sine barn denne opplevelsen av det intelligente, følsomme dyret – å se det bestige en krakk for å motta menneskers applaus. Graver de dypt i lommeboken eller betaler de lett når kjernefamiliens to voksne og to barn må ut med minst 1400 kroner for fornøyelsen, riktignok med andre opplevelser enn bare elefanten med på kjøpet ? Attpåtil må de betale 30 kroner per person for komme bak kulissene og møte Baba og de andre dyrene i pausen.

Reaksjonene er blandete, forteller frivillige fra organisasjonen NOAH som deler ut flygebladet “Tvunget til å underholde” til sirkusgjengere. Noen går forbi med stivt blikk, andre kaster flygebladet demonstrativt i bakken eller sier at utdelerne ikke vet hva de snakker om eller tar feil. Enkelte uttrykker også sympati. I dag er Cirkus Merano allerede kommet til Farsund i Vest-Agder. Sirkuset fortsetter til Egersund og videre opp gjennom Rogaland til Stavanger, der det er premiere fredag den 15. mars. Det blir en travel tid for Baba og de andre dyrene under vinterlige forhold med opptreden hver dag og to forestillinger hver dag til helgen.

Tekst og bilder er hentet fra bloggen Babas Verden – om elefanter i sirkus.